Redigerer Tøyen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Munch museet Tøyen 18jun2005.jpg|mini|left|[[Munchmuseet]] ligger vest for [[Tøyenparken]], ikke langt fra [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] og [[Tøyenbadet]].]]
[[Fil:Air toyen.jpg|miniatyr|Flyfoto med grøntområdene i Botanisk hage og Tøyenparken sentralt (2015)]]
Navnet Tøyen kommer av [[norrønt]]  '''Tǫðin''' eller '''Taðvín''', sammensatt av ''tað'' (= [[gjødsel]]) og ''vín'' (= eng, mark).<ref>http://www.nhm.uio.no/om/bygninger/hovedgarden/</ref> Gårdsnavn med endelsen ''-vín'' stammer ofte fra de første århundrene e.Kr.<ref>http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda/de-gamle-gardsnavna-23{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
[[Tøyen hovedgård]] kan som en av Oslo-områdets mange ''vin''-gårder, trolig dateres like langt tilbake. På [[1600-tallet]] var gården eid av Norges kansler [[Jens Bjelke]]. Den nåværende hovedbygningens eldste deler er fra før [[1700]]. I [[1811]] ble gården skjenket av kongen til det nyopprettede [[Universitetet i Oslo|Kgl. Frederiks Universitet]]. En del av eiendommen ble senere utlagt til botanisk hage og naturhistoriske muséer, og det ble bygget boliger for universitetets professorer («[[professorløkkene]]»). Med slike løkker kunne professorene dyrke grønnsaker og holde kyr. Løkker med kyr var vanlig i Christiania på den tiden fordi omsetningen av fersk melk var dårlig organisert.<ref>''Dag og Tid'', 3. august 2012, s.18.</ref> Kongen ville forpakte bort jorda og regjeringen ville selge for å skaffe inntekter til universitetet. Det var ti løkker på Tøyen, hver på omkring 40 dekar. Etter 1835 bygget tre professorer bolig på sin løkke, [[Christen Heiberg (1799-1872)|Christen Heiberg]]s sommervilla står fortsatt.<ref>''Dag og Tid'', 3. august 2012, s.18.</ref> I begynnelsen av [[1820-årene]] ble det også vurdert å bygge [[Det kongelige slott]] på Tøyen.