Redigerer Tømmerfløting (avsnitt)

== Historie ==
Stokkene hadde forskjellige [[Tømmermerke|merker]] ette hvor de skulle fløtes til, til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter, fløterne sortere dem før de ble buntet til flåter eller fløtet videre som løstømmer. I [[Drammensvassdraget]] er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 tømmermerker.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-20|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012985481/smeden-oddbjorn-knudsen-fotografert-under-arbeid-ved-fjaerhammeren-i-knudsen|tittel=Smeden Oddbjørn Knudsen}}</ref> Tømmerfløting i Norge ble særlig viktig da skogen langs kysten ble hogget ut og eksportert rundt år 1600. Fløting ga mulighet til å utnytte de store skogene i innlandet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072206022|tittel=Geografi/Naturfag A|forfatter=Moe, Ingvar|forlag=Gyldendal|isbn=8205098131|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1978}}</ref>

Siden tømmerfløting var avhengig av store vannmengder, har den med få unntak vært gjennomført i sammenheng med [[vårflom]]men. I [[sideelv]]er og andre steder med liten vannføring, ble det bygget [[Tømmerkistedam|fløtingsdammer]] for å samle opp vannet slik at man bedre kunne kontrollere tømmertransporten nedover vassdraget eller [[tømmerrenne|tømmerrenna]]. For å vedlikeholde og betjene dammene ble det ansatt ''[[Tømmerfløter|fløtere]]'' som også hadde som oppgave å føre tømmeret fram og løsne stokker som satt fast, en ikke ufarlig beskjeftigelse. Fløterne var ofte organisert i en ''fellesfløtingsforening'' som var et samarbeid mellom tømmeroppkjøpere i hvert enkelt vassdrag.

Tømmerfløting spilte en avgjørende rolle for utnyttelsen av skogeiendommer i en tid da landveis transport ikke var gjennomførbar. I dag har [[lastebil]]er overtatt det aller meste av denne transporten.

=== Beskrivelse av tømmerfløting i Østerdalen i 1900 ===
Hentet fra oppslagsverket ''Norge i det nittende aarhundre'', fra kapittel [[Østerdalen]] av [[Jacob Breda Bull|Jacob B. Bull]].<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel=Norge i det nittende  aarhundrede|utgiver=ALB. Cammermeyers forlag og centraltrykkeriet|år=1900}}</ref>

Alt hvad der om høsten er hugget og om vinteren kjørt frem til fløtbart vand, skal nu af flommen bæres sydover fra dal til dal, fra bygd til bygd, saa langt elven rækker. Fra hundreder af smaaelver skal tømmerstok paa tømmerstok stødes ind i de større, og fra dem videre til selve Glommen. Med tømmerhake og øks, kaffekjel og nisteskræppe møder fløterlagene op til sit farlige arbeid. Dag efter dag staar de stærke mænd i det isnende vaarvand til langt op paa livet for at løsne lunner og lempe tømmer i strykene. Ombytte bliver der ikke tale om eller tid til, søvn blir der lidet af, og kaffekoppen og den stærke niste sammen med den friske luft og den store legemlige anstrengelse er det, som hjælper fløteren til at holde ud, ofte fjorten dage i træk i et arbeid, som synes at skulle overstige menneskelige kræfter. Uden betænkning gaar de til sin vaagsomme bedrift, springer fra sten til sten i det fossende stryk, hvor et feiltrin er døden, hopper fra stok til stok.

=== Tømmerfløtning i Norge ===
Allerede før 1350 ble det drevet tømmerfløting i [[Drammensvassdraget]]. Da var det også fløting med flåter over [[Eikeren]] til Drammensvassdraget. Først var det tømmerstokker til [[Lafteverk|laftede]] bygninger, senere kom vanndrevene [[Sagbruk|sager]] som gjorde tømmerdriften lettere og eksporten økte. I løpet av 1600-tallet ble hele [[Glommavassdraget]] brukt til tømmerfløting. Lenge var det forbudt å eksportere tømmer i elver som rant over til Sverige. Tømmer fra [[Trysilelva]] måtte derfor fraktes på snøføre over kjølen fra [[Jordet]] til [[Osensjøen]] og Glommavassdraget. Men etter forhandlinger ble restriksjonene lempet i 1791, og tømmer kunne fløtes videre nedover inn i Sverige på Trysilelva/[[Klarälven]].<ref name="Digitaltmuseum" />

Hvert år ble millioner av stokker transportert på [[Drammenselva]] og mye av tømmeret ble eksportert fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]], først var det [[England]] mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble [[Nederland|hollendere]] og [[Friesland|frieslendere]] dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som [[Australia]], [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. Alt tømmeret førte til at [[Drammen]] ble Norges største [[havn]] for [[Internasjonal handel|eksport]] av [[Treverk|trevirke]]. I tillegg til eksporten hadde [[Gruvedrift|bergverksdriften]] behov for store mengder brensel og også [[saltkokeri]]ene langs kysten var store kunder. Senere var det all [[Treforedling|treforedlings-industrien]] langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-20|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%B8tingen_organiseres_-_%22Hengsler%22_og_%22Br%C3%B8tning%22&mobileaction=toggle_view_mobile|tittel=Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-20|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-26|tittel=Fløtingen i Drammensvassdraget|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

Det første [[reglement]]et angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og [[Kverk hengsle]] i 1702. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene (lensene) som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både [[Kongsberg Sølvverk]] og [[Hassel Jernværk|Hassel Jernverk]] kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det ble derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/manedens-kulturminnetema-kulturminner-pa-nett/manedens-kulturminnetema-tommerfloting/|tittel=MÅNEDENS KULTURMINNETEMA: Tømmerfløting {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-01-25|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":3" />

I 1807 ble «[[Drammensvassdragets Fellesfløtning]]» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «[[plankeadel]]en» ([[borgerskap]]et i [[Drammen]]) som hadde tatt over etter at Kongen når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] som var amtmann [[Buskerud]] hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kverk-hengsle-i-ovre-eiker/|tittel=Kverk Hengsle i Øvre Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-20|språk=nb-NO}}</ref>

I 1849 var [[Sootkanalen]] ferdig fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Ifølge ''lov om tømmerfløting og elverensking'' av 26. august 1854 krevdes opprettelse av ''tømmerfløtingsforeninger''.

[[Sagbruk]]ene lå tett i tett langs Glommas nedre løp. De ble opprinnelig drevet av [[vannhjul]], kjent i [[Tyskland]] fra 1337. [[Fredrikstad#Historie|Fredrikstad]] ble i sin tid kalt for «Plankebyen», et tilnavn som den industrielle tømmerfløtinga hadde bidratt til.

[[Tista|Tista kanal]] i [[Haldenvassdraget]] (1909), [[Svanfossen|Svanfoss sluser]] i [[Vorma]] (1912) og slusene mellom [[Vråvatn]] og [[Nisser]] (1914) var med på å befordre tømmerfløting.

Over innsjøer ble det laget flåter som ble [[Seiling|seilt]], [[varpe]]t eller det ble brukt såkalte [[spillflåte]]r for å trekke tømmeret over til der elvestrømmen igjen kunne overta. Det kunne unntaksvis være nødvendig å frakte tømmeret oppstrøms, eller endog overføre tømmeret fra ett vassdrag til et annet. For å løse dette problemet, ble ulike teknikker tatt i bruk, blant annet i Sootkanalen (nevnt ovenfor), ved [[Støa kanal]] i [[Trysil]], ved [[Kjerraten i Åsa]] og opp [[Vestfosselva]] ble flåtene trukket med hester og senere med [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåt]].

Egnede båter var viktig for fløtingen, det førte til at det ble laget spesielle båttyper som [[Nersetterbåten]] i Drammensvassdraget og [[Lensebåt]]en i nedre Glomma.

Den siste løstømmerfløtinga i Norge ble avviklet i [[Trysilelva]] i 1991. Inntil 2005 ble det fremdeles fløtt ''sopptømmer'' i [[Skiensvassdraget]] med [[Norske Skog Union|Union]] papirfabrikk i Skien som mottaker.

I 2006 var det slutt på all kommersiell tømmerfløting i Norge.<ref>Astrid Blikom (15. juli 2006). [http://www.varden.no/nyheter/siste-reis-for-det-siste-flotetommeret-1.229808 Siste reis for det siste fløtetømmeret]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Varden''</ref>