Redigerer Tått (avsnitt)

== Ulike kategoriseringene av tættene ==
Det har vært gjort ulike forsøk på å gruppere tættene tematisk. Joseph Harris nevner<ref name="JH">Joseph Harris. «Þættir». I: ''Dictionary of the Middle Ages''. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5</ref> Wolfgang Langes<ref>Wolfgang Lange. «Einige Bemerkungen zur altnordischen Novelle» I: ''Zeitshrift für deutsches Altertum'' 1957. Her gjengitt etter Harris 1989.</ref> inndeling i tre kategorier som tilsvarte [[islendingesagaer]], [[fornaldersaga]]er og [[kongesagaer]], foruten en fjerde kategori av skaldetætter. Harris selv hadde tidligere<ref>Joseph Harris. ''The King and the Icelander: a study in the short narrative forms of old icelandic prose''. Dr.avh., Harvard, 1969. Her gjengitt etter Harris 1989.</ref> gruppert et korpus av sytti tætter i ni grupper, hvorav tre var sammenfallende med Langes. 

Herbert Joseph tar i motsetning til Lange ikke utgangspunkt i en parallellitet til kategoriene for lengre sagatekster. Joseph grupperte syttifem tætter i fire grupper basert på fortellingenes tema:<ref>Herbert S. Joseph. «The þáttr and the Therory of Saga Origins» I: ''Arkiv för nordisk filologi'' 1972. Her gjengitt etter Aursland 1980.</ref><ref name="SA"/>  
# islendingen som drar utenlands 
# religiøse forhold, ofte vist som personlige konflikter under trosskiftet 
# virksomheten til kristningskongene Olav Tryggvason og Olav den hellige
# tætter som ligner [[fornaldersaga]]ene

Bjarni Guðnason<ref name="KHNM">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = Bjarni Guðnason | artikkel = þættir | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bind 20 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110506005 | side = 405–410}}</ref> opererer med en todeling: tætter om islendinger hos den norske kongen, og tætter om strid mellom islandske ætter på Island. [[Jónas Kristjánsson]] har en todeling som kan minne om Bjarnis: tætter som foregår på Island, og tætter som foregår utenlands.<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref> Bjarni Guðnason peker også på at tættene i mange tilfeller overskrider det tradisjonelle skillet mellom kongesaga og islendingesaga, ved at historiene handler om islendinger ''i møte med'' den norske kongen.<ref name="KHNM"/><ref name="SA"/>

Harris' nye inndeling fra 1989 opererer med sju tematiske kategorier av tætter:<ref name="JH"/>
# Hos kongen. Harris skriver at de mest kjente og litterært sett mest formfullende tættene er de minst 31 historiene om de skiftende vennskapsforholdene mellom en islending og den norske kongen/jarlen.<ref name="JH"/><ref>Original: «The best known, and from a literary point of view, the finest group of þættir comprises at least 31 stories that tell of the changing relations of an Icelander with a Norwegian king or ruling jarl.»</ref>
# Omvendelseståtter. Om lag ti tætter forteller om forholdet mellom hedendom og kristentro, og ender som regel med omvendelse. Skildringen har ofte drag av overdrivelse. 
# Ættefeider. En liten gruppe av tætter foregår på Island, og minner innholdsmessig om de lengre sagaenes skildringer av ættefeider.
# Rammer inn kvad. Fire korte anekdotiske tætter står som en rammefortelling rundt skaldekvad i sagatekstene. Dette er tekster som skiller seg ut fra den omkringstående prosateksten på en måte som gjør det tydelig at det er innredigerte tekstavsnitt med en egen opphavshistorie.
# Drømmer. Noen få tætter (4–6) er basert på gjengivelsen av drømmer. Et eksempel er ''[[Tåtten om Olav Geirstadalv]]''.
# Reiser. To kjente tætter (''[[Helga þáttr Þórissonar|Tåtten om Helgi Thorisson]]'' og ''[[Þorsteins þáttr bæjarmagns|Tåtten om Torstein Bæjarmagn]]'') kan minne om sentraleuropeiske middelalderfortellinger om reiser til «Den Andre Verden», men også med drag av fornaldersaga.
# Trolljakt. To tætter (''[[Tåtten om Orm Storolvsson]]'' og ''[[Tåtten om Torstein Oksefot]]'') kan minne om fornaldersagaene med sine fortellinger om trolljakt i Norge.