Redigerer Syros (avsnitt)

== Historie ==
=== Eldste tid ===
Øya ble i henhold til arkeologiske bevis befolket i forhistorisk tid (4000 f.Kr.) og senere i [[Egeisk kultur|egeisk tid]] (3000 f.Kr., se [[kykladisk sivilisasjon]]), noe som tilsvarer gresk bronsealder. I områdene ved Kastri og Khalandriani har det blitt avdekket graver og gjenstander fra lokal kultur.<ref name="greeka">[http://www.greeka.com/cyclades/syros/syros-history.htm «History of Syros»], ''Greeka''</ref>

Øya ble først kalt Syra, deretter Syros eller Siros, og det synes som om den i [[antikken]] ble bosatt av [[Fønikere|en fønikisk koloni]].{{Tr}} Øya er nevnt i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' som landet, da kalt under det gamle navnet «Syrie», til svinerøkteren Evmaios.<ref>Homer: ''Odysseen'', femtende sang, 403. Oslo: Gyldendal, oversatt av P. Østbye, 1976.</ref> Det er funnet spor fra bosetninger fra 600-tallet f.Kr. på høyden Agia Pakous i Galissas og vest for Ermoupolis. I løpet av 500-tallet f.Kr. fikk Syros bosetning fra øya [[Samos]] ikke langt fra kysten av [[Anatolia]]. En av dem var filosofen [[Ferekydes av Syros|Ferekydes]] som ble lærer for [[Pythagoras]].<ref name="greeka"/>

Byen hadde to ledende byer, Syros (dagens moderne Ermoupoli) og en annen by på vestkysten hvor dagens Galissas ligger. Førstnevnte by ble bygd av [[jonere]]. I årenes løp ble øya bosatt av persere, romere, frankere og tyrkere som alle etterlot sine kulturelle trekk.{{Tr}} I løpet av [[Romerriket|romersk tid]] vitner [[arkeologi]]ske levninger, blant annet av bronsemynter, om større økonomisk utvikling. I romersk tid var øyas senter der hvor dagens Ermoupoli ligger.

=== Middelalderen ===
[[Fil:Syros emoupolis agios nikolaos innen 240707.jpg|thumb|Innsiden av katedralen i Ermoupolis.]]
[[Fil:Church of the Resurrection in Ermoupolis, Syros (front view).jpg|thumb|Kirken Anastasis i Vrodado.]]
[[Pirat]]virksomhet og angrep fra banditter i [[senantikken]] og [[tidlig middelalder]] førte til nedgang i utviklingen på Syros. Øya som resten av Kykladene ble øya herjet og ødelagt gjentatte ganger av angripere fra ulike retninger, blant annet [[sicilia]]nere, [[arabere]], [[tyrkere]] og [[Republikken Venezia|venetianere]].

Etter [[det fjerde korstog]] som herjet [[Konstantinopel]] og styret [[Det bysantinske rike]] av venetianere og frankere i 1204, ble Syros erobret av [[republikken Venezia]] under ledelse av [[Marco Sanudo]], og øya forble under venetiansk styre fra til 1522. Venezia spilte en betydelig rolle i øyas kulturelle utvikling i [[middelalderen]] i å gjøre Syros til et viktig handelssenter i den østlige delen av [[Middelhavet]].{{Tr}} Den konstante trusselen fra pirater tvang innbyggerne på Syros til å flytte hovedstaden til toppen av fjellet hvor dagens middelalderbosetning Ano Syros ligger.<ref name="greeka"/> I løpet av den latinske perioden ble de fleste lokale grekerne [[katolikk]]er, men beholdt sitt [[Gresk|greske språk]]. I løpet av bortimot tre og et halvt århundre som underlagt Venezia hadde Syros et [[Føydalisme|føydalt]] styre.

=== «Pavens øy» ===
[[Fil:Ermoupoli, Syros island, Greece.jpg|thumb|left|Utsyn over Ermoupoli fra stranden.]]
[[Fil:View of Ermoupoli from Ano Syros.jpg|thumb|Utsyn over Ermoupoli fra Ano Syros.]]
[[Fil:Ermoupolis fra b..jpg|thumb|Ermoupolis.]]
[[Fil:Gallissas beach.jpg|thumb|Galissas med badestranda.]]
På [[1500-tallet]] ble trusselen fra de [[Tyrkere|tyrkiske]] [[muslim]]ske krigsflåtene fra [[Det osmanske rike]] dominerende i Egeerhavet, og det venetiansk øyriket falt sammen. I 1522 ble Syros angrepet av [[Kaperfart|korsaren]] [[Khair ed-Din|Khair ed-Din Barbarossa]] som tok øya i besittelse. Imidlertid var osmanene fornøyde med å motta pengeoverføringer og mange av øyene i Kykladene fikk beholde det meste av sitt selvstyre og religionsfrihet.{{Tr}} Samtidig ble det ført forhandlinger med utsendinger fra [[Frankrike]] og [[Den hellige stol]] i [[Roma]] med de osmanske myndighetene, og katolikkene på øya kom inn under særlig beskyttelse av Frankrike og Roma.{{Tr}}

Bispedømmet Syra (''Syrensis'', «Pavens øy») var et latinsk bispedømme, underlagt [[Naxos (øy)|Naxos]] hvor venetianere hadde etablert et latinsk bispedømme underlagt erkebiskopen i Athen frem til 1525. Fra tiden hvor øya ble okkupert og underlagt de tyrkiske osmanene på 1500-tallet, etablerte grekerne en [[metropolitt]], det vil si en [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodoks]] biskop, på øya. Den tidligst kjente er Josef,<ref>Le Quien, Michel: ''op. cit''., II, 233</ref> sammen med Symeon som døde i 1594,<ref>Ampelas: ''Histoire de Syros'', 411</ref> og Ignatios i 1596.<ref>Miklosich & Mueller: ''Acta patriarchatus constantinopolitani'', V, 461</ref> Øya forble hovedsakelig katolsk.<ref>Ricaut: ''Histoire de l'estat présent de l"Eglise grecque'', 361; Barenton, Hilaire de: ''La France Catholique en Orient'', 171–173</ref><ref>[http://www.newadvent.org/cathen/14395a.htm «Diocese of Syra (Syrensis)»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

Etter den andre halvparten av [[1600-tallet]] begynte en økonomisk vekst i Egeerhavet som nådde sitt høydepunkt i overgangen til 1800-tallet.{{Tr}} Nedgangen i piratvirksomheten, lovløsheten og uroen på begynnelsen av 1800-tallet førte til en gradvis liberaliseringen av sjørutene i østlige Middelhavet.{{Tr}}

=== Gresk frigjøring og vekst ===
Grunnet Syros' geografiske posisjon ble øya maritim sentral og med sin særegne religiøse posisjon holdt øya seg nøytral i begynnelsen av [[den greske selvstendighetskrigen]] som brøt ut i 1821, og de tok ikke del i det greske opprøret mot Det osmanske rike. Av den grunn ble Syros et trygt vern for greske flyktninger som rømte fra [[Lilleasia]], [[Khíos]], [[Ayvalık]], [[Smyrna]], [[Kasos]] og andre steder.

Etter 1829 ble øya en del av den nye, uavhengige greske staten [[Hellas]]. Øya vendte tilbake til fred og økonomisk fremgang.{{Tr}} Den ble kjent som en korsvei i Egeerhavet og ble et internasjonalt kommersielt senter som knyttet vestlige Europa og Middelhavet med Midtøsten og Østen.{{Tr}} Konstruksjonen av de første store bygningene begynte i 1822 og i 1824 ble den første gresk-ortodokse kirke Metamorphosis og det største greske [[sanatorium|sanatoriet]] reist. Med gresk statsborgerskap ble den katolske befolkningen hellenisert og endret sine latinske familienavn til greske, eksempelvis fra Vuccino til Voutsinos, Russo til Roussos, Vacondio til Vakondios og så videre. Grunnet innvandring av greske flyktninger fra muslimske områder sank andelen katolikker på Syros, og utgjør i dag rundt 47 prosent av befolkningen.{{Tr}} Sameksistensen har derimot vært fredelig og konfliktfritt, og ekteskap på tvers av religionene har vært vanlig.{{Tr}}

I løpet av 1831 spilte Syros en fremtredende rolle i utarbeidelsen av den nye greske konstitusjonen.{{Tr}} Under [[Ioannis Kapodistrias]], den første guvernør for den nye staten, nådde befolkningen i Ermoupolis 13 805 innbyggere og byens utvikling førte til et sete i regjeringen.{{Tr}} Byen hadde en handelsdomstol, et postkontor (et av de første i Hellas), forsikringsselskap, den første offentlige skole, en avdeling av den greske nasjonalbanken, et kunstgalleri, museum, bibliotek, en sosial klubb for eliten og lignende.

I 1854 rammet [[kolerapandemien i 1846–1860|utbrudd av kolera]] og andre epidemier øya, og en rekke veldedige institusjoner for offentlige helse og sosiale tjenester ble opprettet, blant annet hjem for foreldreløse, fattighus og et mentalsykehus.{{Tr}} Nykommere, hovedsakelig sjøfolk og handelsfolk, ga øya en ny dynamikk sammen med en demografisk og økonomisk utvikling og opprettelsen av byen Ermoupoli ble raskt den ledende havnen i Hellas.{{Tr}} Mellom 1822 og 1865 ble Ermoupoli ombygd i en [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil som blandet gresk klassisisme med elementer fra [[renessansen]]. Bygninger som rådhuset, tegnet av den tyske arkitekten [[Ernst Ziller]], teateret Apollon ble tegnet av en italienske arkitekt som en miniatyrversjon av [[La Scala]] i [[Milano]], hovedbiblioteket, sykehuset Vardakeio-Proio, torget Miaoulis og andre bygninger ble bygget i denne perioden.

Som en stor havneby ble Ermoupoli også et betydelig senter for skipsbygging. Neorion ble det første skipsverft i Hellas. Siden 1830 hadde skipsbygging, handel med tekstiler, [[silke]], lær og jern blitt utviklet på Syros sammen med et kraftfullt banksystem.{{Tr}} Den voldsomme veksten fortsatte frem til 1860 da Syros var den viktigste kommersielle havnen i Hellas.{{Tr}} Det første greske selskap for [[dampskip]] ble grunnlagt i 1856.

I siste halvdel gikk utviklingen ikke Syros' veg da [[seilskip]] ga etter for dampskip, da øyas geografiske posisjon ble redusert, og havnen i [[Pireus]] utenfor [[Athen]] endelig overtok den ledende rollen i Hellas, og hvor konkurransen med [[Patras]] på nordkysten av [[Peloponnes]] reduserte Syros' kommersielle betydning.

=== 1900-tallet ===
[[Fil:One of the central streets of Ermoupoli.jpg|thumb|left|En av de sentrale gatene i Ermoupoli.]]
Fra begynnelsen av [[1900-tallet]] og for flere tiår kom en midlertidig økonomisk bedring grunnet utviklingen i tekstilindustrien. Fremgangen fikk en brå brems med utbruddet av [[den andre verdenskrig]] og med landsettingen av først italienske og deretter tyske soldater på øya. Fra 1941 ble øya rammet av sult,<ref name="Osmond">Osmond, Stephen: [http://www.worldandi.com/newhome/public/2003/september/cl1pub.asp «Echoes of Fickle Gods»]</ref> og utbredt sult og bombeangrep ødela øyas sosiale og økonomiske liv.<ref name="Syros">[http://www2.egeonet.gr/aigaio/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10462 «Syros»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10462 |date=20150703041215 }}, ''Egeonet''</ref> Grunnet at tusenvis av mennesker døde fra sult og sykdom, brøt den lokale økonomien sammen.<ref name="greeka"/> En kilde rapporterte så mange som mellom 8000 til 9000 døde, i stor grad grunnet den italienske hæren.<ref>[http://hellas.teipir.gr/Thesis/Syros/English/Ermhistory_en.html «History of Hermoupolis»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Teipir.gr''</ref><ref>Lecoeur, Sheila (2009): [http://books.google.no/books/about/Mussolini_s_Greek_island.html?id=ZvYLAQAAMAAJ&redir_esc=y ''Mussolini's Greek island: fascism and the Italian occupation of Syros in World War II''], Tauris Academic Studies, s. 83</ref>

I tiårene etter krigen kjempet Syros for å igjenoppbygge øya, men nedgangen grunnet den ødelagte økonomien fortsatte helt frem til [[1980-tallet]] da økonomien bedret seg grunnet [[turist]]industrien.{{Tr}} Likevel er ikke Syros det fremste turistmålet i Hellas, selv hjulpet av en nasjonal flyplass, da øya ikke har betydelige antikke ruiner eller et støyende nattliv.<ref name="Osmond"/> Levestandarden økte og på samme tid ble Neorions skipsverft gjenåpnet foruten også en rekke andre økonomiske aktiviteter kom i gang på slutten av 1900-tallet. Syros ble inkludert i europeisk program, jordbruksproduksjonen har økt, og øyas arkitektoniske og industrielle kulturarv har vært fremtredende.{{Tr}} I dag er Syros det administrative, økonomiske og kulturelle senter i Kykladene.<ref name="Syros"/>