Redigerer Syndflod (avsnitt)

== Syndfloder i ulike kulturer ==
=== Sumer ===
[[File:GilgameshTablet.png|thumb|Tavlen med Gilgamesj-myten.]]
Den tidligste omfattende myte om syndfloden finnes i den fragmentariske [[sumer]]iske skapelsesberetningen om [[Eridu]], datert av dens skrift til 1600-tallet f.Kr.<ref>[http://mcclungmuseum.utk.edu/specex/ur/ur-flood.htm Overview of Mesopotamian flood myths] {{Wayback|url=http://mcclungmuseum.utk.edu/specex/ur/ur-flood.htm |date=20080510152009 }}</ref>

Fortellingen viser hvordan guden [[Enki]] advarer [[Ziusudra]] (''Zi-ud-sura'' i betydningen «han som så livet», i referanse til gaven om udødelighet som han fikk av gudene) om gudenes beslutning om å ødelegge menneskeheten med en flodbølge eller oversvømmelse. Avsnittet som beskriver hvorfor gudene har tatt denne beslutningen har gått tapt. Enki gir instrukser til Ziusudra (også kjent som ''Atrahasis'') om å bygge et stort skip – teksten som beskriver instruksjonene har også gått tapt. Etter at dette har skjedd skal han befolke jorden på nytt, akkurat som i mange andre syndflodlegender.

Etter en oversvømmelse som varer i syv dager gjør Ziusudra de nødvendige ofringer og knefall til [[An (gud)|An]], himmelguden, og [[Enlil]], den øverste gud, og blir gitt evig liv i [[Dilmun]], det sumeriske [[paradis]]et, av An og Enlil.

=== Babylonia ===
I den babylonske eposet om ''[[Gilgamesj]]'' er det referanser til en stor oversvømmelse i tavle 11, mot slutten av versjonen til skriveren [[Sin-liqe-unninni]] i ''Han som så dypet''. Dette var et senere tillegg til Gilgamesj-syklusen, hovedsakelig parafrasert eller kopiert ordrett fra eposet om ''[[Atrahasis]]''.

Helten [[Gilgamesj]], som søker udødelighet, lette etter [[Utnapishtim]], som er gitt udødelighet, i det jordiske paradiset Dilmun. Utnapishtim forteller hvordan Ea (tilsvarende til den sumeriske guden [[Enki]]) advarte ham om gudenes plan for å ødelegge alt liv på jorden med syndflod og ga ham instruksjoner om å bygge et stort skip som han kunne redde sin familie, sine venner, og sin rikdom og krøtter. Etter syndfloden angret gudene sin beslutning og gjorde Utnapishtim udødelig.

=== Jødisk ===
{{utdypende|Noahs ark}}
[[File:NoahsSacrifice.JPG|thumb|Noah ofrer til Gud etter syndfloden. Illustrasjon fra 1847-1853.]]
Den best kjente versjonen om syndfloden er den [[Jødedom|jødiske]] legende om oversvømmelsen som er bevart i ''[[Første Mosebok]]'': <ref>Bibelen.no: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=6 ''Første Mosebok'', 6-9] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=6 |date=20110503180428 }}</ref> ''«Da sa Gud til Noah: «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden. Du skal lage deg en ark av sypresstre, innrede den med mange rom og tjærebre den både innvendig og utvendig...»''

To [[Apokryfer|apokryfe]] bøker, ''[[Første Enoksbok]]'' og ''[[Boken om Jubelårene]]'', begge skrevet senere enn Første Mosebok, inneholder utdypinger av Noah-fortellingen.

Gud velger Noah, «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige» og «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» Gud kommanderte Noah til å bygge en ark for å redde seg selv, sin familie og jordens dyr og fugler. Etter at Noah bygget arken, ''«Da nå sju dager var til ende, kom storflommen over jorden. I det året da Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg. Og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter.»''<ref>Bibelen.no: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=7 Første Mosebok, 7 – Storflommen] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=7 |date=20110503180428 }}</ref> Og videre «Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. Ja, vannet økte voldsomt på jorden, og arken fløt på vannet. Høyere og høyere steg det over jorden; alle høye fjell under himmelen ble skjult. Femten alen over fjellene steg det, så de ble helt borte.»<ref>''Første Mosebok'', 7 – Storflommen</ref> Dette varte til ''«Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne.»''<ref>Bibelen.no: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=8 ''Første Mosebok'', 8] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=8 |date=20111102232329 }}</ref> På dette tidspunkt slapp Noah ut en [[ravn]] og deretter en [[due]] for å undersøke hvordan verden sto til. Deretter forlot Noah og hans familie arken, Noah bygde et [[alter]] og ofret dyr til Gud som plasserte en [[regnbue]] i skyene som et tegn på at han aldri på nytt ville ødelegge jorden med vann: ''«Så lenge jorden står, skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt, aldri mer ta slutt.»''<ref>Bibelen.no: ''Første Mosebok'', 8</ref>

Den apokryfiske ''Første Enoksbok'' fra 100-tallet f.Kr. legger til fortellingen ved å nevne at Gud sendte syndfloden for å fjerne [[Nefilim]], gigantiske vesener som tilhørte de falne englene, vokterne ([[Grigori]], «Guds sønner»), og av menneskehetens kvinner. Også Bibelen nevner disse kjempene i 1. Mos 6,4: «''På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.''»

=== Islam ===
''[[Koranen]]'', [[muslim]]enes hellige bok som er skrevet på et langt senere tidspunkt, inneholder en fortelling som er tilsvarende den jødisk-kristne fortelling om syndfloden. De viktigste forskjellene er at kun Noah og noen få troende fra lekfolket går ombord i arken. Noahs sønn, den ene av fire, og hans hustru nekter å gå ombord da de mener de ville overkomme oversvømmelsen for seg selv. Koranens ark (''sura 11:44'') kommer til å hvile på fjellet ''Judi'' ([[arameisk]] Djûdi, [[arabisk]] جبل جودي – ''Jabal Ǧūdī'') eller ''Qardu'' tradisjonelt antatt å være et fjell i nærheten av [[Mosul]] i dagens [[Irak]] eller [[Cudi Dağı]] i dagens [[Tyrkia]].

Koranens gjenfortelling er basert på jødisk-kristne legenden, tilsynelatende av [[Syria|syrisk]] opprinnelse fra romersk provins Syria, men kan også gå tilbake til inspirasjoner fra syndflodmyter utenfor den bibelske tradisjon.

=== Antikkens Hellas ===
[[Gresk mytologi]] viser til tre syndfloder: [[Ogyges]]’ oversvømmelse; [[Devkalion]]s oversvømmelse; og [[Dardanos]]’ oversvømmelse. To av dem avsluttet menneskets tidsalder: Ogyges’ oversvømmelse avsluttet Sølvalderen og Devkalions oversvømmelse avsluttet den første bronsealder.

==== Ogyges ====
Den ogugenske oversvømmelse er kalt så ettersom den skjedde på samme tid som Ogyges,<ref>Entry [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout.reflang=greek;layout.refembed=2;layout.refwordcount=1;layout.refdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0159;layout.reflookup=%2A%29wgugi%2Fas;layout.refcit=book%3D9%3Achapter%3D8%3Asection%3D5;doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23116049;layout.refabo=Perseus%3Aabo%3Atlg%2C0525%2C001 Ωγύγιος] {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout.reflang=greek%3Blayout.refembed%3D2%3Blayout.refwordcount%3D1%3Blayout.refdoc%3DPerseus%3Atext%3A1999.01.0159%3Blayout.reflookup%3D%2A%29wgugi%2Fas%3Blayout.refcit%3Dbook%3D9%3Achapter%3D8%3Asection%3D5%3Bdoc%3DPerseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23116049%3Blayout.refabo%3DPerseus%3Aabo%3Atlg%2C0525%2C001 |date=20090916065650 }} hos ''Liddell & Scott''</ref>  en mytisk konge i [[Attika]]. Selve navnet «Ogyges» synes å være synonymt med «opphavelig» eller «første soloppgang». I mange tradisjoner fortelles det at denne oversvømmelsen dekket hele verden og var så ødeleggende at Attika forble uten konger helt til [[Kekrops]] ble konge.<ref>Gaster, Theodor H.: [https://web.archive.org/web/20020204111850/http://home.earthlink.net/~misaak/floods.htm#Gaster ''Myth, Legend, and Custom in the Old Testament''], Harper & Row, New York, 1969.</ref>

[[Platon]] har beregnet i sin ''Lovene'' (bok III) at denne oversvømmelsen skjedde 10 000 år før hans egen tid. I ''Timaeus'' (22) og i ''Critias'' (111-112) har Platon beskrevet «den største oversvømmelse av alle» som skjedde 9000 år før tiden til [[Solon]], i løpet av 9000-tallet f.Kr. I tillegg nevner tekstene at «mange store oversvømmelser har skjedd i løpet av ni tusen år» siden Athen og Atlantis var fremtredende.<ref>Luce, J. V. (1971): ''The End of Atlantis: New Light on an Old Legend'' (Harper Collins)</ref>

[[Fil:Aegiis 2007 01.jpg|350px|thumb|right|Kart av østlige Middelhavet og Hellas for tiden 10 000 f.Kr.]]
Teorien om en oversvømmelse i [[Egeerhavet]] framlegger at en stor oversvømmelse skjedde på slutten av [[Sen pleistocen]] eller begynnelsen av [[holocen]]. Sistnevnte er en geologisk periode som begynte tilnærmelsesvis 9600 f.Kr. og fortsetter til dagens tid. Denne oversvømmelsen ville ha skjedd ved slutten av siste [[istid]], beregnet til rundt 10 000 år siden da havnivået steg til så mye som 130 meter, særlig under ''Smaltvannpuls 1A''<ref>Engelsk ''Meltwater pulse 1A''</ref> da havnivået steg med omtrent 25 meter i deler av den nordlige hemisfære over en periode på mindre enn 500 år.<ref>Weaver, JA, Saenko, OA, Clark, PU, & Mitrovica, JX. (2003): «Meltwater Pulse 1A from Antarctica as trigger of the Bølling-Allerød Warm Interval». ''Science''. 299(5613): 1709-1713 DOI: 10.1126/science.1081002</ref>

Kartet til høyre viser hvordan regionen ville ha sett ut for rundt 12 000 år siden, eller 10 000 f.Kr., da havnivået ville ha vært 125 meter lavere enn i dag. [[Peloponnes]] var knyttet til fastlandet og [[Korintbukta]] var ikke dannet. Øyene rundt Attika, som [[Egina]], [[Salamis]] og [[Evvia|Euboia]], var deler av fastlandet. [[Kykladene]] dannet en stor øy kjent som [[Aegeis]] mens [[Bosporos]] og [[Hellespont]] var ikke dannet ennå. 

Disse geologiske funnene støtter hypotesen om at den ogugenske oversvømmelsen var basert på en faktisk hendelse.

==== Devkalion ====
Devkalions legende er fortalt av [[Apollodor fra Athen]] i ''Bibliotheke'' og har en del likheter med Noahs ark. [[Prometheus]] rådet sin sønn [[Devkalion]] om å bygge en «kiste». Alle andre menn omkom, unntatt de få som unnslapp ved å klatre opp høye fjell. Fjellene i [[Thessalia]] ble delt, og hele verden bortenfor Peloponnes’ [[Eid (landform)|eide]] ble oversvømmet. Devkalion og hans hustru [[Pyrrha]] gikk i land på [[Parnassos]] etter å ha drevet med strømmen i kisten i ni dager og netter.

En eldre versjon av den samme fortellingen som ble fortalt av [[Hellanikos av Lesbos]] lar Devkalions «ark» gjøre landgang på fjellet [[Othrys]] i Thessalia. En annen redegjørelsen lar ham landsette på en topp, antagelig Fouka, i [[Argolida]], senere kalt for Nemea. Da regnet opphørte gjorde han ofringer til [[Zevs]], han kaster steiner bak seg og disse steinene ble gjort om til menn, og de steinene som Pyrrha kastet ble til kvinner. Apollodor mener at dette var [[etymologi]]en til at det greske ''Laos'' (folk) er avledet fra ''laas'' (stein). [[Megara]]nerne har fortalt at Megaros, sønn av Zevs, slapp fra Devkalions oversvømmelse ved å svømme til toppen av fjellet [[Gerania]], ledet fram av skrikene til [[traner]].<ref>[https://archive.today/20120527050057/homepage.mac.com/cparada/GML/Flood.html The Flood of Deucalion]</ref>

==== Dardanos ====
[[Fil:Samothraki island.jpg|thumb|Samothraki, med fjellet Fengari i bakgrunnen, som Dardanos i henhold til legenden reddet seg i land på under syndfloden.]]
Dardanos’ oversvømmelse har den samme basisfortelling. I henhold til [[Dionysios fra Halikarnassos]] forlot Dardanos byen [[Feneos]] i [[Arkadia]] for å bosette seg i et nytt land nordøst for Egeerhavet. Da Dardanos’ oversvømmelse skjedde ble landet lagt under land og det fjellet som Dardanos og hans familie reddet seg i land på dannet øya [[Samothraki]]. Dardanos forlot dog Samothraki på en oppblåst skinnpose og fløt i land ved kysten av [[Lilleasia]] og bosatte seg ved det legendariske fjellet Ida («gudinnenes fjell»). I frykt for en ny oversvømmelse bygde han ikke en ny by, men levde utendørs i femti år. Hans sønnesønn [[Tros]] bygde dog til slutt en ny by som ble hetende [[Troja]] etter ham.

=== Norrøn verden ===
[[File:Ymir gets killed by Froelich.jpg|thumb|Yme blir drept av Odin og brødrene hans. Illustrasjon av [[Lorenz Frølich]].]]
I [[norrøn mytologi]] var det to adskilte oversvømmelser. I henhold til den fortelling som [[Snorre Sturlason]] videreførte i ''[[Den yngre Edda]]'' skjedde den første ved tidens gryning før verden var formet. [[Yme]], den første [[jotne]] eller selve urjotnen, ble drept av [[Odin]] og hans brødre [[Vilje og Ve]], og da han falt fløt det så mye blod fra hans sår at det druknet nesten alle andre jotner med unntak av [[Bergelmer]] og hans hustru. De unnslapp i et skip og overlevde, og fra dem nedstammer den nye slekten av jotner. Mens Ymes blod utgjorde havet brukte gudene Ymes kropp som byggematerialer for å forme jorden.

Den andre oversvømmelsen i den norrøne tidssyklus er forutbestemt til å skje i framtiden i løpet av den siste kampen mellom gudene og jotnene &ndash; [[Ragnarok]]. I løpet av denne apokalyptiske hendelse vil den fryktelige Midgardsormen som ligger under havet som omgir [[Midgard]], de dødeliges rike, stige opp fra havets dyp og ta del i kampen, noe som resulterer i en katastrofal flodbølge og oversvømmelse som vil drukne alt land. Etter Ragnarok vil jorden og verden fødes på nytt og menneskehetens nye tidsalder vil begynne.

Mytologisten [[Brian Branston]] har merket seg likhetene mellom denne legenden og en hendelse som er beskrevet i det angelsaksiske episke diktet ''[[Beowulf]]'' som tradisjonelt har blitt assosiert med syndfloden i Bibelen. Isteden kan det ha vært en korresponderende hendelse i den bredere [[Germansk mytologi|germanske mytologi]] som gjenspeiles i [[angelsaksisk mytologi]].

=== Irland ===
I henhold til den [[apokryf]]iske historie om [[Irland]] i ''[[Lebor Gabála Érenn]]'' (''Boken om erobringen av Irland'') ble de første bosettere av Irland ført til øya av Noahs barnebarn [[Cessair]]. Her ble de alle sammen druknet (på nytt), unntatt en person av en oversvømmelse førti dager etter at de nådde fram til Irland. Senere etter at [[Partholón]], lederen av en andre gruppe mennesker som nådde fram til Irland, og [[Nemed]], lederen av en tredje gruppe, nådde fram til Irland, kom enda en oversvømmelse som drepte alle, unntatt tredve bosetterne som ble spredt over verden. Det var kristne munker som første skrev ned denne fortellingen som tidligere hadde vært fortalt muntlig, og det er sannsynlig at den er blitt farget av Bibelens fortelling om Noah i et forsøk å gjøre den mer kristen.

=== Finland ===
I ''[[Kalevala]]s'' åttende seksjon «Haava» (''«Såret»'') finnes det ansatser til en episode som har klare likheter med den norrøne fortellingen. Den finske folkloristen [[Matti Kuusi]] oppfatter fortellingens elementer: å bygge en båt, et sår, og en oversvømmelse; som paralleller til andre legender om en syndflod.<ref>Kuusi, M., Bosley, K., and Branch, M., red. og overs. (1977): ''Finnish folk poetry''.</ref><ref>Bosley, K., oversetter (1999): ''The Kalevala.'' Oxford World's Classics. Oxford: Oxford University Press.</ref> I dette avsnittet forsøker [[Väinämöinen]] en heroisk bedrift som resulterer i et strømmende sår. Blodet fra såret renner ut og dekker hele verden. Denne oversvømmelsen er ikke vektlagt i den kjente versjonen av Kalevala som [[Elias Lönnrot]] redigerte og utformet, men er tydeligere i eldre versjoner av teksten. I en variant innsamlet i nordlige [[Norra Österbotten]] i [[1803]]&ndash;[[1804]] lyder det:

:''Blodet kom fram som en flom''
:''væsken rant som en elv''
:''det var ingen haug''
:''og intet høyt fjell''
:''som ikke ble oversvømmet''
:''alt fra Väinämöinens tå''
:''fra den store heltens kne.''<ref>Kuusi, M., Bosley, K., & Branch, M., red. og overs. (1977): ''Finnish folk poetry: epic: an anthology in Finnish and English''. Helsinki: Finnish Literature Society. Side 94, oversatt til norsk av Wikipedia.</ref>