Redigerer Symi (avsnitt)

== Historie ==
=== Navnet ===
Det er svært få omtaler av øya i [[antikken]], men i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' er øya nevnt som besittelsen til en kong Nireus som deltok i [[Trojakrigen]] med 3 krigsskip. Symi er i [[gresk mytologi]] sagt å være fødestedet til de tre vakre [[Gratie|karitere]], døtre av [[Zevs]] og gudinner for ynde og skjønnhet.

Senere forfattere har kommet med ulike forklaringer på opprinnelsen til øyas navn. [[Diodorus Siculus]] viser til en mytisk nymfen [[Syme (mytologi)|Syme]] koblet til havguden [[Poseidon]]. Den kristne teologen [[Eustathios fra Thessalonike]] antydet at navnet Symi kom fra hustruen til Glaukos, enda en gresk sjøgud. Eustathios nevner at øya også hadde eldre navn: Kariki, Metapontis og Aigli, navn som også er sitert av [[Stefan av Bysants]] og [[Strabon]]. Sistnevnte siterer også navnet Elkoussa.<ref name="Mythos">{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Mythos_Eng.html |tittel=The Years of Myth |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120308141510/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Mythos_Eng.html |arkivdato=2012-03-08 |url-status=død }}</ref>

Et annet opphav til navnets opprinnelse er kommet fra [[Plinius den eldre]]: navnet har sin bakgrunn ettersom øya ser ut som [[Dilos]], en øy i [[Kykladene]], og tok navnet ''Scimmia'' (som på antikk gresk er ''mimo'', [[Primater|ape]]), og derfra ble navnet Symi avledet.<ref name="Mythos" /> Denne versjonen er også referert til av 1400-tallets italiensk reisende Christophorus Buondelmonti som nedtegnet at navnet kom fra ordet for ape (''simeia'' eller ''mimo'').<ref name="Mythos" />

=== Tidligste historie ===
[[Arkeologi]]ske undersøkelser indikerer at det var uavbrutt bebodd, og [[ruiner]] av en befestning antyder at den var en betydningsfull lokalisering, vel verd å forsvare. Dens nære lokalisering til [[Anatolia]] gjør det sannsynlig at øya først ble befolket fra [[Asia]]. Disse nevnes gjerne som [[Karia|kariere]], et ikke-gresk folk. Det er funnet levninger av såkalte pelasgiske murer eller befestninger på [[akropolis]]. [[Pelasgere]] er en antikk betegnelse på et enten før-gresk folk eller grekernes forfedre. Det er uklart om de var gresktalende. Arkeologien kan i liten grad navngi tidligere kulturer, eksempelvis den [[Minoisk kultur|minoiske]], som stedegen på øya i [[oldtiden]],<ref name="symidream">[http://symidream.com/other/history.html The island of Symi, Greece]</ref> men til en viss grad er deler av levningene på akropolis tolket som [[Mykene|mykenske]]. Dedusert fra historien til andre greske øyer kom greske [[dorere]] til øya i [[arkaisk tid]]. ''Symiaka'', den lokale dialekten, har bevart flere doriske former, men [[Gresk|standard gresk]] tenderer å være basert på [[Attisk gresk|den attiske dialekten]].<ref name="symidream" />

=== Historisk tid ===
[[Fil:Symi 2004.JPG|thumb|Utsyn over havnen.]]
[[Fil:Nautical museum Symi.jpg|thumb|Sjøfartsmuseet i Symi]]
[[Fil:Symi Kirche in Ano.jpg|thumb|Kirke og klokketårn i Symi]]
[[Fil:6341 Panormitis.jpg|thumb|Klosteret Panormitis sør på øya]]
Det er lite som er kjent om øya før på [[1300-tallet]]. I henhold til [[Herodot]] ga øya perserkongen [[Xerxes I av Persia|Xerxes]] 30 skip i tiden rundt 480 f.Kr..<ref>Eller 40 skip i henhold til [[Diodorus Siculus]], hvilket indikerer at antallet er usikkert, og disse var gitt ikke bare av Symi alene, men av tre øyer i fellesskap.</ref> Etter [[slaget ved Salamis]] i 480 f.Kr. ble øya underlagt [[det athenske sjøforbundet]], og benyttet som sted for å lagre våpen og stasjonere soldater. [[Thukydid]]es skrev at under [[Peloponneskrigen]] var det et [[Slaget ved Syme|sjøslag ved Symi]] i januar [[411 f.Kr.]] som skjedde ved øya og hvor et ikke spesifisert antall spartanske skip beseiret en skvadron athenske skip. Etter det athenske nederlaget ble et monument reist på Symi.<ref name="symidream" /><ref>{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Historical_Eng.html |tittel=The Historical Years |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504202915/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Historical_Eng.html |arkivdato=2012-05-04 |url-status=død }}</ref>

Symi deltok i det andre athenske sjøforbundet, ledet av Athen fra 378 til 355 f.Kr. primært som selvforsvar mot Sparta, men også mot [[Perserriket]]. I 340 f.Kr. presset Symi sammen med Athen og andre greske [[polis]] den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kongen [[Filip II av Makedonia|Filip]] til å oppgi beleiringen av [[Bysants]].

Øya mistet sin selvstendighet til [[Romerriket|romerne]] og deretter til [[Østromerriket|Det bysantinske rike]],<ref>[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Byzantio_Eng.html The Byzantine Period]   {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Byzantio_Eng.html |date=20110608203353 }}</ref> inntil øya ble erobret av [[Malteserordenen|sankt johannesridderne]] i 1373.<ref name="Ippotes">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Ippotes_Eng.html The Occupation by the Knights]   {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Ippotes_Eng.html |date=20110608203451 }}</ref> Øyboerne var allerede i antikken kjent som skipsbyggere og sjøfolk, og ble også i den bysantinske epoken benyttet for å bygge og bemanne bysantinske skip. Tiden med sankt johannesridderne, som hadde hovedkvarter på Rhodos, varte fram til [[1522]] da øya ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanerne]] ved [[Suleiman I den store|Suleiman]]. Før den tid klarte øyboerne å slå tilbake gjentatte angrep fra tyrkerne i [[1460]], [[1485]] og [[1504]].<ref name="Ippotes" />

=== Osmansk herredømme ===
Under tyrkisk herredømme ble øya sikret visse rettigheter ved å betale en større skatt hvert år kalt ''mak-tou'', og hadde da et visst selvstyre.<ref name="Turkish">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Turkish_Eng.html The Turkish Occupation]   {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Turkish_Eng.html |date=20110608203530 }}</ref> I [[1755]] var den årlige skatten til [[muslim]]ske og osmanske overherredømmet satt til 60 000 aspra, og på toppen av dette måtte de lokale myndighetene på Symi betale 30 piastres til den osmanske oppsynsmann hver måned uten annen grunn at det var et tegn på den tyrkiske okkupasjonen. Osmanerne var avhengig av øya for å bygge raske seilskip kalt ''simbequirs''.<ref name="Turkish" /> En [[Flandern|flamsk]] reisende som besøkte Symi i [[1630]] rapporterte at skipene fra Symi var uten like i hastighet. Sjøfolkene fra Symi var også svært modige, dyktige og utmerkede svømmere. Fra barn av lærte de å svømme dypt under vann for å høste svamper som skaffet byen rikdommer.<ref name="Turkish" />

I [[1815]], rett før revolusjonen i [[1821]], eller [[den greske selvstendighetskrigen]], var det en blomstringstid på Symi. De hadde minst 50 seilskip og omtrent det samme antall fiskebåter. De drev handel med [[Istanbul]], [[Smyrna]], [[Thessaloniki]] og andre steder. De hadde store inntekter og deres kvinner var kledd i kostbare drakter.<ref name="Epanastasi">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Epanastasi_Eng.html The Revolution of 1821]   {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Epanastasi_Eng.html |date=20110608204021 }}</ref>

Da revolusjonen ble erklært, rådførte øyboerne seg med folket på [[Hydra (øy)|Hydra]], og i [[1823]] ble Symi innbefattet i den midlertidige greske administrasjonen til det opprørske Hellas som den 13. region av [[Egeerhavet]] sammen med [[Kárpathos]], [[Tilos]], [[Nisyros]] og [[Halki]]. Etter Londonprotokollen i 1830 som etablerte Hellas som en fri og uavhengig stat, ble derimot Symi sammen med flere andre greske øyer plassert på utsiden av de greske grensene.<ref name="Epanastasi" />

Den osmanske kommandanten på Rhodos, Mehmed Sukyur bey, gjorde flere grep for å straffe de som hadde deltatt i opprøret, særlig ved å øke skattene som betalte den osmanske krigsmaskinen. I 1869 ble Symis tidligere privilegier begrenset, økte skattene til 45 000 piastres og innførte flere tollbeskatninger. I 1885 ble det innført en lov for telling av varer og eiendommer som øyboerne reagerte så negativt mot at øya ble blokkert i 17 dager.<ref name="Epanastasi" /> Til tross for den osmanske undertrykkelsen klarte øyboerne fortsette den økonomiske framgangen. Handelen med de store havnene i Middelhavet fortsatte. Klostrene hadde deres beste tid. Store herskapshus ble bygd. I [[1863]] innførte Fotis Mastoridis en fisketeknikk for svamper ved bruk av en ''skafandro'' («svampmaskin»), men den tradisjonelle fangstmetoden med ''voutichtades'' (nakendykkere) fortsatte.<ref name="Epanastasi" />

=== Italiensk okkupasjon ===
Den [[19. mai]] [[1912]] ble Symi og andre greske øyer okkupert av [[Italia|italienske]] styrker. Denne okkupasjonen var langt mer [[tyrann]]isk enn tidligere. Italienerne ville gjøre øyene italienske og fjerne det greske, selv tilknytningen til den gresk-ortodokse kirke. Tidligere hadde [[dampskip]] rammet økonomien på øya hardt. Svampfisket hadde gått ned og fattigdommen økte, noe som førte til betydelig utvandring. Ved utbruddet av [[den andre verdenskrig]] ble situasjonen verre for innbyggerne.<ref name="Italian">{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Italians_Eng.html |tittel=The Italian Occupation |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504202758/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Italians_Eng.html |arkivdato=2012-05-04 |url-status=død }}</ref>

De italienske [[fascisme|fascistene]] drev hardt fram mot øyboerne, men til tross for dette ble klosteret Panormitis et spionsenter for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Da italienerne oppdaget dette ble abbed Krysanthos Maroulakis og to andre drept. Bombingen av øya la mange av de [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] bygningene i grus. I september [[1944]] ødela [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske soldater]] Megali Panagia-kirken på Kastro, og to lærere som gjorde motstand, Antonis Agelidis og Andreas Moschovis, ble drept.<ref name="Italian" />

Det var på Symi at den tyske general [[Otto Wagener]] undertegnet sine styrkers kapitulasjon da de overgav seg til britene den 8. mai 1945. Etter krigen satte [[Storbritannia|britene]] øya under midlertidig administrasjon og den ble gjenforent med [[Hellas]] i [[1948]].

=== Etterkrigstiden ===
Symi har blitt et paradis for utenlandske turister, særlig briter og ironisk nok italienere,<ref>Field, June (16. november 2003): [http://www.guardian.co.uk/money/2003/nov/16/buyingpropertyabroad.observercashsection «Home thoughts from... Symi, Greece; Utter peace except for the church bells»]. ''The Observer''.</ref> og minst 120 ikkegrekere bor fast på øya,<ref>Zahariadis, Giorgos (24. august 2006): [http://www.symigreece.com/sg/August06_01.php «Euro Mayor on Symi» (engelsk oversettelse)] {{Wayback|url=http://www.symigreece.com/sg/August06_01.php |date=20150508013515 }}. ''Ta Nea''.</ref>

Tilstrømningen av turister har ført til at mange av husene som ble ødelagt under krigen har blitt restaurert og i henhold til retningslinjer fra det greske kulturdepartementet. To arkitekter, Haris A. Kalligas og Anastasia Papaioannou, vant begge pristildelingen [[Europa Nostra]] for deres restaureringsarbeid på Symi og andre steder i Hellas.<ref>[http://www.europanostra.org/heritage-awards/ EU Prize for Cultural Heritage / Europa Nostra Awards]</ref><ref>[http://www.trekearth.com/gallery/Europe/Greece/South_Aegean/Dodekanisos/Simi/photo1134932.htm Colorful Simi]</ref>