Redigerer Symbolisme (avsnitt)

=== Den litterære symbolismen ===
[[File:Étienne Carjat, Portrait of Charles Baudelaire, circa 1862.jpg|thumb|left|150px|Symbolismens «far» var Baudelaire.]]Symbolismens forutsetning er [[Charles Baudelaire]]s lyrikk og kritikk, og påvirkningen fra Baudelaire og etter dennes død virket på forfattere som [[Paul Verlaine]] og [[Stéphane Mallarmé]], og brøt ut med full styrke på midten av [[1880-tallet]]. Noen forfattere som [[Joris-Karl Huysmans]] begynte som naturalist før han beveget seg over i retningen av symbolisme. For Huysmans reflekterte dette skiftet hans begynnende interesse for [[religion]] og åndelighet. I løpet av 1880-tallet ble [[estetikk]]en artikulert gjennom en rekke [[manifest]]er og tiltrakk seg en rekke forfattere. Via [[Edgar Allan Poe]], som Baudelaire hadde introdusert til [[fransk]], går det en forbindelse fra [[Tyskland|tysk]] og [[England|engelsk]] [[romantikken|romantikk]] til den franske symbolisme.

Den litterære symbolisme var preget av forestillinger om [[fantasi]]en, den skapende kraft, men i en mer behersket og kultivert funksjon enn hos romantikerne. Symbolistene tok i bruk mer musikalske stilretninger – preget av forfinelse og lyriske nyanser slik musikken skapte stemninger. Sjelen og naturen var også begreper som preget retningen. 

De symbolistiske lyrikerne ønsket å frigjøre versifiseringens teknikker for å kunne tillate større rom for «flyt», og således bevege seg mot ubundne vers, noe som er lett å se hos [[Gustave Kahn]]. Symbolistisk poesi søkte heller å fremkalle enn å beskrive, [[symbol]]ske bilder ble benyttet for å tydeliggjøre poetens sjel eller smerte og de søkte å identifisere og bekrefte de ulike sansene som lukt, lyd og farger. I Baudelaires dikt ''Correspondences'' tales det om  å fortelle med «forêts de symboles» – «en skog av symboler».

I England og [[USA]] oppsto det en mer modernistisk symbolisme, representert av forfattere som eksempelvis [[T.S. Eliot]] og [[Wallace Stevens]]. I [[Danmark]] oppsto symbolismen foruten de utenlandske impulsene også som en forlenget del av landets nasjonale poetiske tradisjon, oppsummert i begreper som «det sjælige Gennembrud» og «Alt indenfra». I [[Norge]] fant [[Sigbjørn Obstfelder]] en bekreftelse i fransk symbolisme og tilsvarende hos [[Gunnar Reiss-Andersen]].

[[Fil:Obstfelder.jpg|thumb|left|150px|Sigbjørn Obstfelder.]][[Fil:Stuck Susanna.jpg|thumb|240px|[[Franz von Stuck]], ''Susanna und die beiden Alten'', 1913.]]Symbolismen passet mindre inn i prosalitteraturen enn den gjorde for poesien. [[Joris-Karl Huysmans]]’ roman fra [[1884]], ''À rebours'' (''Mot naturen'') innholdt mange temaer som har blitt assosiert med symbolismens estetikk. I romanen skjer det svært lite og er som en katalog over smak og det indre liv til Des Esseintes, en eksentrisk antihelt. Romanen ble etterlignet av [[Oscar Wilde]] i flere passasjer i hans ''[[Bildet av Dorian Gray]]''. 

[[Paul Adam]] var den mest produktive og den mest representative forfatteren av romaner preget av symbolisme. ''Les Demoiselles Goubert'' ble skrevet sammen med [[Jean Moréas]] i [[1886]] er et betydningsfull overgangsverk mellom naturalisme og symbolisme. Annen prosa som kan betraktes som symbolistisk er de kyniske eller misantropiske fortellingene til [[Jules Barbey d'Aurevilly]]. [[Gabriele d'Annunzio]] skrev sine første romancer i den symbolistiske ånd.