Redigerer Syklogenese (avsnitt)

==Ekstratropiske sykloner==
{{utdypende_artikkel|Ekstratropisk syklon}}

===Den norske syklonmodellen===
[[Fil:Norway_a.GIF|thumb|250 px|En stasjonær front mellom varme og kalde luftmasser der en forstyrrelse har oppstått.]]
En idealisert modell av hvordan sykloner med kald kjerne oppstår, ble utviklet av den norske meteorologen [[Vilhelm Bjerknes]] og [[Bergensskolen innen meteorologi]] under [[første verdenskrig]]. Den modellen blir vanligvis kalt for «den norske syklonmodellen». Modellens hovedkonsept er at sykloner blir utviklet på [[værfront]]er (som [[polarfronten]]) med de mest utviklede syklonene i den nordøstlige enden av fronten og de nyeste syklonene i den sørvestlige delen.

===Grunnlag for utviklingen===
For å få utviklet en syklon ([[lavtrykk]]) på midlere breddegrader, må det i utgangspunktet eksistere en temperaturfront. Den sykloniske utviklingen begynner med at det oppstår en forstyrrelse (eller bølge) på fronten. Forstyrrelsen starter i høyden i gunstige områder av [[jetstrøm]]men. 

===Forskjellige utviklinger===
Et lavtrykk på bakken kan oppstå på flere måter. [[Topografi]] kan tvinge frem et lavtrykk ved overflaten når et høytrykkssystem stopper opp øst for en nord-sør orientert fjellkjede. [[Mesoskala konvektivt system|Mesoskala konvektive systemer]] kan danne lavtrykk ved overflaten som i utgangspunktet har varm kjerne. Forstyrrelsen kan vokse til en bølge på en front og rundt lavtrykket vil det per definisjon oppstå en syklonisk luftstrøm. Denne rotasjonen vil føre kald polarluft mot ekvator vest for lavtrykket i sammenheng med [[kaldfront]]en, og varmere luft mot polene øst for lavtrykket i sammenheng med [[varmfront]]en. Vanligvis vil kaldfronten flytte seg raskere enn varmfronten, fordi varmfronten har større vanskeligheter for å skubbe vekk kaldluften som ligger foran. Den delen av varmfronten som blir tatt igjen av kaldfronten blir kalt for en [[okkludert front]] (okklusjon).

===Oppløsning===
Det er når okklusjonen oppstår at lavtrykket er fullt utviklet og den sykloniske strømmen er på sitt sterkeste. Etter dette vil lavtrykket sakte svekkes, også kalt for ''syklolyse''. Okklusjonen fører til at den varme luftmassen mellom varm- og kaldfronten blir løftet oppover i høyden, og atmosfærens stabilitet øker samtidig som tyngdepunktet i systemet blir lavere. Når okklusjonen flytter seg lenger og lenger ned langs varmfronten og vekk fra lavtrykkssenteret, blir mer og mer av den tilgjengelige potensielle energien til systemet brukt opp. Den kinetiske energien som oppstår av dette gir lavtrykket en siste energitilførsel. Når denne prosessen oppstår, slutter lavtrykket å utvikle seg videre og blir gradvis løst opp.