Redigerer Svovelsopp (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Svovelsopp er en hattsopp, en sopp som danner [[fruktlegeme]] med hatt og stilk. Hattens form er halvkuleformet til hvelvet eller utbredt, mellom 3—6&nbsp;cm bred. Den har ofte en bred pukkel.<ref name="egeland-1999"/><ref name="marstad-1999"/> Fargene på hatten er i gule nyanser, men er variable fordi soppen er ''hygrofan''. Det vil si at fargene mørkner når soppen er fuktig og lysner når den tørker. Den er likevel lysere gul mot kanten, og mørkere til brungul mot midten. Kjøttet er mykt. Lukten og smaken er mild, noe søtlig, og kan minne om erter eller snittebønner.<ref name="egeland-1999"/><ref name="høiland-1984"/>

Svovelsoppene kjennes også på at de har en ytre hylle. Rester etter denne delen av yngre fruktlegemer kan ofte kan ses på hattkanten som en tynn hinne eller et slør, og svake rester på stilken.<ref name="mossberg-2000"/>

Under hatten produseres [[spore (formering)|sporene]] i hymeniet som kler et ''hymenofor'' formet som kantstilte radiære skiver. Skivene er tilvokste til stilken, blekt gule til og begynne med, men mørkner etter hvert som sporene modnes og farger dem grålige til gråfiolette.<ref name="marstad-1999"/> Sporepulveret har en svart farge med fiolett tone.<ref name="egeland-1999"/>

Stilken er inntil 10&nbsp;cm høy og 1&nbsp;cm tykk.<ref name="egeland-1999"/><ref name="marstad-1999"/> Konsistensen kan bli treaktig og trevlete. Den er lys, nesten hvitaktig gul øverst og mørkner mot basis og blir rustbrun.<ref name="marstad-1999"/>

Alle slektens arter er ''sapotrofe'', det vil si at de vokser på døende organisk materiale. De vokser gjerne i knipper, eller enkeltvis på stubber, særlig bartrestubber,<ref name="høiland-1984"/> men også på stubber av [[bjørkeslekta|bjørk]].