Redigerer Svithun av Winchester (avsnitt)

== Fortellinger om Svithun ==
Bortsett fra at Svithun var biskop i Winchester vet vi snaut nok noe om ham. Det er skrevet flere [[legende]]r lenge etter at han levde, som trolig er uten historisk kildeverdi.<ref>Etter Vita S. Swithvni fra slutten av 1000-tallet var han trolig av en [[angelsakserne|angelsaksisk]] [[aristokrati]]sk familie. Han skal ha fått sin utdannelse ved [[Old Minster, Winchester|Old Minster]] i [[Winchester, England|Winchester]], hovedstaden i Wessex. Det hevdes at han ble [[benediktinerordenen|benediktinermunk]] og til og med prior i Winchester, men det finnes ingen beviser for denne påstanden. Konge [[Egbert av Wessex|Egbert]]av Wessex (mellom 802 og [[839]]), skal ha<sup> </sup> valgt ham til sin personlige [[kapellan]]. Svithun skal ha vært kongens rådgiver i kirkelige spørsmål &ndash; en slags kirkeminister. Han kan ha hatt ansvaret for oppdragelsen av prins [[Ethelwulf av Wessex|Ethelwulf]], som var konge fra 839 til [[858]]. Dette regnes om oppdiktet.</ref>  

Det er ble laget en rekke beskrivelser av hans liv (vitaer) og mirakelberetninger. Det som er skrevet før år 1500 er:
*Lantfred av Fleury også kjent som Lantfred av Winchester, skal ha skrevet på latin: «Translatio et miracula S. Swithuni» (Oversatt: Overføringen og miraklene til den hellige Svithun). Den handler om flytting av skjelettet fra graven og inn i kirken, og mirakler knyttet til skjelettet. Michael Lapidge mente at boka trolig er skrevet mellom 972 og 974, og ikke senere enn ca. 975. Originalen ikke er bevart. De bevarte avskriften avviker noe fra hverandre.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 237 og 250.</ref>  
* Wulfstrand av Winchester: Narratio metrica de S. Swithvno (Oversatt: En fortelling i versemål om den hellige Svithun). Forfatteren overførte Lantfreds bok til verseform. Den følger Lantfreds tekst nøye, men med en del tillegg.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 335.</ref>
* Epitome Translationis et miracvlorvm S. Svithvni (Oversatt: Sammendrag av overføringen og miraklene til den hellige Svithun). Det er skrevet på 990-tallet i Winchester. Det er en forkortet versjon av utvalgte kapitler i Lantfreds Translatio et miracula S. Swithuni, men der han har gjort en del endringer. Det kan være skrevet av [[Ælfric av Eynsham]].<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 553.</ref>
* [[Ælfric av Eynsham]]: Life of St Swithun. Denne bygget på Lantfreds Translatio et miracula S. Swithuni og Epitome Translationis et miracvlorvm S. Svithvni. Det er trolig skrevet like før år 1000.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 575.</ref>
* Vita S. Swithvni skrevet av en ukjent forfatter helt på slutten av 1000-tallet. Michael Lapidge mente at boka var ren fiksjon med få historiske kilder tilgjengelig, men forfatteren visste å manipulere med originalitet og kreativitet. Dette ble det en svært populær bok, og er bevart i mange avskrifter både i England og på [[Kontinentet]].<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 69 og 611.</ref>
* Miracula S. Swithvni er skrevet av en ukjent forfatter på slutten av 1000-tallet. Den bygger på Wulfstrand, men legger til beskriver av mirakler fra andre halvdel av 1000-tallet.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 641.</ref>
* Forkortede versjoner av Vita et miracvla S. Swithvni ble laget gjennom 1100-tallet.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 699.</ref>
* Life of St. Swithun fra The South English Legendary fra slutten av 1200-tallet, er en slags innsamlede [[folkeminne|folkeminner]].<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 709.</ref>
* John av Tydemouth: Vita et miracvla S. Swithvmi er skrevet i første halvdel av 1300-tallet.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 745.</ref>
* Life of St Swithun fra Giltelegenden skrevet av en munk i 1438.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 763.</ref>