Redigerer Svinefylking (avsnitt)

=== Oldtidens Hellas og Romerriket ===
Kilen (gresk: έμβολον, ''embolon''; latin: ''cuneus'', også ''caput porcinum'', «svinehode») ble brukt av både [[infanteri]] og [[kavaleri]]. Krigerne ble utplassert i en trekantet eller trapesformasjon med spissen førende. I følge grekerne [[Arrianos]] og [[Asklepiodotos (filosof)|Asklepiodotos]] (kjent for sine avhandlinger om [[militær taktikk]]) ble kileformasjonen først brukt av [[Skytia|skyterne]], og deretter [[Trakere|trakerne]]. [[Filip II av Makedonia]] adopterte det fra dem som hovedformasjonen av hans [[Kompanjong-kavaleriet|særskilte kavaleri]], og Filips sønn [[Alexander den store]] møtte [[Perserriket|persisk]] kavaleri oppstilt på denne måten, slik Arrianos har attestert. Under et stormangrep vil flankene på formasjonen naturlig holde noe tilbake, da disse vil møte motstandere både i front og på sidene, dette bidrar til at angrepet får en kileform.<ref name="Hjardar">Hjardar, Kim (2020): [https://issuu.com/spartacusforlag/docs/vikingenes_st_rste_slag_issuu/s/11012980 «Krigerens vei»], ''Vikingenes største slag'', Forente Forlag</ref> Fordelen med kilen var at den tilbød et smalt punkt for gjennomboring av fiendens formasjoner og med kommandanten sentralt plassert.<ref>Lendon, J.E. (2006): ''Soldiers and Ghosts: A History of Battle in Classical Antiquity'', Yale University Press; s. 98.</ref>

Som en infanteriformasjon er kilen bevitnet av [[Sextus Julius Frontinus|Frontinus]] for å ha blitt brukt av romerne i [[Pydna]] mot den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] linjen til [[Perseus av Makedonia|Perseus]].<ref> Frontinus: ''Stratagems'', II.iii.20</ref> Den ble også brukt med stor effekt av de romerske legionene, med kilen som viste seg å være effektiv i krigshandlinger i [[romersk Britannia]], for eksempel under [[Boudicca]]s opprør, der en romersk hær i undertall brukte den til å beseire [[Ikenere|ikenerne]].