Redigerer Svenn Stray (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Stray ble partipolitisk engasjert i studietiden som formann i [[Den Konservative Studenterforening]] i 1946 og formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1947. I egenskap av førstnevnte verv fikk han plass i Høyres sentralstyre, hvor han våget å opponere mot formannen [[C.J. Hambro]], med hensyn til partiets politiske profil og valgkampstrategi.<ref name="NBL" /> Stray var på linje med den mer reformorienterte [[Sjur Lindebrække]].<ref name="NBL" /> Stray var medlem av [[Unge Høyre]]s sentralstyre 1946–1954, fra 1950 som formann.

Fra 1956 til 1979 var Stray medlem av Moss bystyre.

Han var Høyres 1. vara til [[Stortinget]] fra [[kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker]] 1950–1953 og fast innvalgt representant fra Østfold fylke 1958–1985. På den rikspolitiske arenaen var han styreformann i [[Folk og Forsvar]] 1955–1971, 1. viseformann i Høyre 1962–1970, [[parlamentarisk leder]] 1965–1970, formann i [[Europabevegelsen i Norge|Europabevegelsen]] 1971–1981 og Stortingets visepresident 1973–1981. Han var medlem av [[Stortingets sosialkomité]] 1958–1965, og her nedla han en betydelig innsats sammen med [[Claudia Olsen]] i arbeidet med stortingsmeldingen om [[folketrygden]], et steg på veien til reformen vedtatt i 1967.<ref name="NBL" /> Stray var en tidlig motstander av rett til selvbestemt [[abort]].<ref name="NBL" />

[[Fil:Svenn Stray and Caspar Weinberger.jpg|thumb|Utenriksminister Svenn Stray og forsvarsminister [[Caspar Weinberger]] i 1981. {{Byline|Frank Hall}}]]

Sikkerhets- og forsvarspolitikk ble så hans hovedfelt som medlem av [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité]] 1965–1970 og 1977–1981. [[Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité]] var han sogar medlem av 1965–1981, foruten periodene som medlem av [[Stortingets kirke- og undervisningskomité]] 1971–1973 og [[Stortingets justiskomité]] 1973–1977.

Stray var utenriksminister i to omganger, først ett år i [[Per Bortens regjering]] 1970–1971, siden fem år i [[Kåre Willochs regjering]] 1981–1986. Han var fungerende [[liste over Norges statsministre|statsminister]] fra 17. april til juni 1984. Ved regjeringsomdannelsen i 1983, da det parlamentariske grunnlaget ble utvidet med statsråder fra [[Senterpartiet]] og [[Kristelig Folkeparti]], gikk [[Kåre Willoch]] sterkt inn for å beholde Stray som utenriksminister, ettersom en representant fra sentrumspartiene kunne bety større ettergivenhet overfor sovjetiske krav mot Norge og [[NATO]].<ref name="NBL" />

Strays tankegang var at et lite land kunne oppnå størst innflytelse overfor en [[stormakt]] ved å opptre som alliansepartner, ikke som dikterende, og han oppnådde betydelige resultater i for eksempel NATO.<ref name="NBL" /> [[USA]] ønsket på et tidspunkt å få med NATO-landene på en økonomisk boikott av Sovjetunionen, og Stray var sterkt involvert i forhandlingene som skrinla dette forslaget, skjønt han holdt en lav profil utad.<ref name="NBL" />