Redigerer Svend Matthiesen (avsnitt)

== Politiske og offentlige verv ==
Matthiesen var formann i direksjonen (styret) i [[Grong Sparebank]] 1862–1867, deretter bankens kasserer frem til sønnen Mathias Grong overtok i 1915.<ref name="nekrolog" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Seem, Anne Marie|år=1999|tittel=Alle disse dager. Grong 1900–2000|utgiver=Grong bygdeboknemnd|isbn=82-91134-32-4|side=124|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008071}}</ref> Han var medlem av Grong herredsstyre 1860–1907, medlem av formannskapet i 27 år, ordfører 1872–1880 og 1892–1907, forlikskommissær 1867–1897 samt medlem av amtsutvalget og amtskatteutvalget i ti år.<ref name="nekrolog" /><ref name="Lindstøl" /> Grong var et av landets største herreder og innbefattet hele Indre Namdalen, men [[Høylandet]] ble utskilt som eget herred i 1901, etter at Matthiesen med flere hadde gått i bresjen for en enkel kjørevei mellom Høylandet og hovedsognet Grong.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Seem, Anne Marie|år=1999|tittel=Alle disse dager. Grong 1900–2000|utgiver=Grong bygdeboknemnd|isbn=82-91134-32-4|side=87–89|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008071}}</ref> Han var en trofast støttespiller for [[folkehøyskole]]ne. Etter oppfordring fra ordfører Matthiesen ble [[Namdals folkehøgskole|Namdals folkehøgskule]] flyttet til Kvitem i Grong i 1896; og det var for en stor del hans fortjeneste at herredet ytet et kommunalt tilskudd til skolen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Namdals folkehøgskule. Eit minneskrift|år=1914|utgivelsessted=Steinkjer|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500077|side=80–81}}</ref>

Matthiesen var [[valgmann]] ved 14 stortingsvalg i Nordre Trondhjems amt fra 1865 til ordningen ble avskaffet etter valget i 1903. Han var suppleant (vararepresentant) til Stortinget 1871–1882.<ref name="nekrolog" /><ref name="Lindstøl" /> Under [[forfatningsstriden]] i 1884 var han med på å stifte Grong Venstreforening; i det første styret satt Matthiesen som formann, og i tillegg [[Lorents Mørkved]], [[Hans Seem]] og [[Ole Mørkved]], som kom til å dominere kommunepolitikken og bli ordførere frem mot 1922.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Seem, Anne Marie|år=1999|tittel=Alle disse dager. Grong 1900–2000|utgiver=Grong bygdeboknemnd|isbn=82-91134-32-4|side=163|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008071}}</ref>

[[Fil:Mediå Tunnel opening.jpg|thumb|Åpning av Mediå tunnel, den lengste på Nordlandsbanen, i Grong i 1931. {{byline|Eirik Sundvor/Trondheim bystyre}}]]

Sunnan var i mange år endestasjon på Nordlandsbanen, fordi det var uenighet om linjeføringen nordover. Noen ønsket en linjeføring over [[Beitstad]] til [[Namsos (tettsted)|Namsos]], andre en linjeføring over [[Snåsa]] og Grong. Matthiesen og innernamdalingene argumenterte med at Snåsalinjen var kortest, og at innlandsbygdene trengte jernbanen mer enn kystbygdene, som hadde dampskipsanløp. De viste også til mineralforekomstene i [[Grongfeltet]] som kunne utnyttes med jernbaneforbindelse. Ved stortingsvalget i 1900, 70 år gammel, fikk Matthiesen 96 stemmer under valgmannstinget i Nordre Trondhjems amt, 9 flere enn [[Hans Konrad Foosnæs|H.K. Foosnæs]], og ble valgt til stortingsmann for perioden 1901–1903; han ble valgt på stemmene fra innernamdalinger og innherredsbygger som støttet Snåsalinjen.<ref name="nekrolog" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Utheim, John|år=1901|tittel=Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900|utgivelsessted=Kristiania|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051813005|side=87–88}}</ref> Han fikk plass i [[Lagtinget]] og [[Stortingets jernbanekomité]].<ref name="Lindstøl" /> Under valgmannstinget i 1903 tapte Matthiesen 88–129 for Foosnæs.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Utheim, John|år=1905|tittel=Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1903|utgivelsessted=Kristiania|forlag=O. Fredr. Arnesens bog- & accidenstrykkeri|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1904-05_part5_vol-a|side=98}}</ref> Stortinget vedtok i 1908 å bygge stambane fra Sunnan til Grong med et sidespor fra Grong til Namsos. Matthiesen selv fikk ikke oppleve jernbanen; han døde året før anleggsarbeidet kunne begynne i 1917.<ref name="Seem" />