Redigerer Svend Haug (avsnitt)

== Kjøp av gård og borgerskap i Drammen ==
I 1858 kjøpte han gården Haug på Modum som var slektsgården til hans kone Thea (født Anna Mathea Christensdatter Sveaas 10. januar 1839). Han tok så navnet Haug etter denne gården. Ti år senere tok han [[borgerskap]] i Drammen, det fordi [[vassdragsloven]] kunne legge hindringer i vegen for at han fikk benytte vassdragets fløtings-innretninger. I 1871 flyttet han til byen.

[[Dampmaskin|Dampmaskinene]] hadde da begynt å øve sin revolusjonerende virkning også i trelastindustrien. Dampkraft avløste noe av [[Vannkraft i Norge|vannkraften]] i foredlingen av trelasten, noe som konsentrerte fabrikkvirksomheten mer ved elvemunningen. Som en følge av [[Jernbane|jernbanen]] ble Drammen enda mer sentrum for omlandet.

Disse årene var trelastens gullalder. Særlig året 1874, da de gunstige konjunkturene nådde sitt høydepunkt. Etter dette gikk det nedover med trelastmarkedet og konkurser ble nesten daglige i Drammen. Svend Haug kom seg imidlertid uskadd gjennom krisen.

Svend Haug søkte stadig nye markeder for trelasten etter som de gamle stadig fikk større konkurranse eller ble ulønnsomme på grunn av [[toll]]-lover. Han var blant de første som begynte eksport til [[Australia]] og [[Sør-Amerika]]. Etter hvert overlot han en vesentlig del av salget til sin medarbeider og svoger, A. Sveaas, mens industrien ble hans satsningsområde.