Redigerer Sveitserstil (avsnitt)

== De første bygningene i Norge ==
[[Fil:Vakt.2.jpg|thumb|Gardens vaktstue ved Slottet i Oslo, tegnet av Linstow (1839)]]
Omkring [[1840]] dukket de første sveiterhusene opp i Norge og ble raskt populære. De tilfredsstilte mange av samtidens behov. For [[lege]]ne var det viktigste at husene innebar en standardheving, ettersom husene var reist på en grunnmur, så bjelkene holdt seg tørre. Det store takutstikket vernet veggene mot [[nedbør]] og dermed [[råte]], og [[veggelus]] trives ikke på malte, vaskbare vegger. Ovnsfyring med [[skorstein]] ga jevn varme, samtidig som fyringen sikret tilførsel av frisk luft. Store vinduer slapp inn lys og ga utluftingsmuligheter. Sveitserhusene var også tidlig ute med tekniske nyvinninger. [[Vannklosett]] ble lagt inn i sveitserhus så tidlig som i [[1853]].<ref>«Om sveitserstilen», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. desember 1996</ref> 

I Norge ble sveitserstilen introdusert av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]], som mente at den dominerende [[klassisismen|nyklassisismen]] med et formspråk hentet fra steinarkitekturen egnet seg dårlig for norske trehus. Derfor mente han at det var behov for en ny byggestil for små trehus. Denne kunne ta utgangspunkt i de tradisjonelle trehusene på landsbygden. Han fant likheter mellom disse og byggemåten i det [[Bayern|bayerske]] høylandet. Dette inspirerte ham til å ta i bruk den nye tyske trestilen til bygninger som ikke var rene kopier av disse forbildene, men som var mer forfinet. [[Hans Majestet Kongens Garde|Gardens]] vaktbygning ved [[Det kongelige slott|Slottet]] i Oslo, [[Henrik Wergeland]]s nærliggende villa [[Grotten]] og Linstows egen bolig i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] var noen av de første bygningene i denne stilen.

Linstow laget også typetegninger for arbeiderboliger som kunne serieproduses.<ref>[https://web.archive.org/web/19990826054123/http://www.geocities.com/SoHo/Coffeehouse/3570/sveitser.html Stilarter-Sveitserstil Skrevet av kunsthistoriker Marianne Nielsen] «Hustypen og stilen lå også godt til rette for serieproduksjon. Maskiner og elektriske sager gjorde det mulig til en viss grad å masseprodusere deler av de ressurskrevende dekorative elementene som stilen krevde.»</ref><ref>Opplysninger om arkitekt Linstows sosiale engasjement og hans typetegninger for en arbeiderfamilie fra 1851 finnes i Gunnarsjaa 2006 s 269</ref>