Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Det gamle edsforbund (1291–1523) ==
[[Fil:Battle of Laupen.jpg|thumb|[[Slaget ved Laupen]] ([[1339]]) mellom sveitsiske styrker og en hær fra [[Huset Savoia|hertugen av Savoia]] ([[Diebold Schilling den eldre]], [[1480-årene|1480-tallet]]).]]
[[Fil:Gessler und Tell.jpg|thumb|En senere tegning av den tyranniske guvernøren (venstre) og frihetshelten Wilhelm Tell.]]

Kontrollen med handelsveiene over Alpene, gjennom de sveitsiske områdene, var av strategisk betydning for [[Huset Habsburg|Habsburgerne]]. Dalstrøkene Uri og Schwyz hadde bidratt i flere kriger i Italia; og som belønning for dette tilkjente den tysk-romerske keiseren [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] disse områdene [[riksumiddelbarhet]], henholdsvis i [[1231]] og [[1240]]. Da hans etterfølger [[Rudolf I av Habsburg]] døde i [[1291]] fryktet folkene i Uri, Schwyz og Unterwalden at grevene av Habsburg på nytt ville ta makten i deres områder. De kom da sammen og sverget eder om hjelpe hverandre, «Eden i Rütli» (en eng på den vestlige bredden av innsjøen [[Vierwaldstättersee]]) mot enhver som forsøkte å undertrykke dem. De gikk sammen i et forbund, kjernen i det gamle sveitsiske edsforbundet, som er nedtegnet i forbundscharteret, et dokument som sannsynligvis ble skrevet ''etter'' at de kom til enighet en gang på [[14. århundre|1300-tallet]]. Ved slagene ved [[slaget ved Morgarten|Morgarten]] i [[1315]] og [[slaget ved Sempach|Sempach]] i [[1386]] beseiret sveitserne habsburgernes hær og edsforbundet fortsatte innenfor det tysk-romerske riket.

[[Fil:Wilhelm Tell in Altdorf.jpg|thumb|left|Statue av Wilhelm Tell i Altdorf.]]

«Eden i Rütli» er den populære bakgrunnen for opprinnelsen til edsforbundet. En annen populær [[legende]] forteller om den sveitsiske nasjonalhelten [[Wilhelm Tell]] som sannsynligvis har sin opprinnelse fra omtrentlig samme tid, og som fikk politisk-kulturell betydning for sveitsisk historie, og for andre land. Wilhelm Tell var etter sigende en dyktig [[armbrøst]]skytter i tiden rundt 1307 hvor habsburgerne forsøkte å ta makten over Uri. Den nyoppnevnte guvernøren satte hatten sin på en påle i Altdorf og tvang lokalbefolkningen å bukke for den. Da Wilhelm Tell passerte uten å bukke, ble han arrestert. Han fikk valget om å slippe henrettelse om han skjøt et [[eple]] av hode på sin egen sønn. Tell gjorde så, men da han ble spurt om hva han ville ha gjort om han ikke hadde greid det og sønnen døde, svarte Tell at han ville ha skutt guvernøren. For dette svaret ble Tell arrestert, men greide å flykte og drepte senere guvernøren. 

Wilhelm Tells ulydighet overfor den østerrikske guvernøren utløste et opprør og gjorde Tell til en helt. Det er dog ingen historiske bevis for at Tell noen gang har levd, skutt et eple fra sin sønns hode og drept en tyrannisk guvernør. Hans navn eller et tilsvarende navn er ikke nevnt i noe dokument fra denne tiden. Det var først bortimot 200 år senere da det sveitsiske edsforbundet var godt etablert at legenden om Wilhelm Tell opptrer i en [[krønike]] kalt ''Sarens hvite bok'' (skrevet i [[1470]]) og i en ballade som priset Sveits militære suksess mot hertugen av Burgund ([[1476]]–[[1477]]). Wilhelm Tell ble populær som et symbol for [[den franske revolusjon]]en i [[1789]] og han ble det offisielle symbolet på seglet til den revolusjonære helvetiske republikken ([[1798]]–[[1803]]). Også revolusjonære [[Russland|russere]] på [[19. århundre|1800-tallet]] og [[Spania|spanske]] republikanere på 1900-tallet refererte til Wilhelm Tell som et frihetssymbol.

Ved [[1353]] hadde de tre opprinnelige kantonene blitt utvidet med kantonene [[Glarus (kanton)|Glarus]] og [[Zug (kanton)|Zug]] og bystatene [[Luzern]], [[Zürich (kanton)|Zürich]], og [[Bern (kanton)|Bern]], og dette førte til at det gamle edsforbundet nå besto av åtte stater gjennom det meste av [[15. århundre|1400-tallet]]. Zürich ble kastet ut fra forbundet på 1440-tallet på grunn av en konflikt over området [[Toggenburg]], som ligger nord for [[Sankt Gallen (kanton)|Sankt Gallen]]. Konflikten blir referert til som [[den gamle Zürich-krigen]]. Det tradisjonelle ordningen som kantonene i Sveits blir listet etter reflekterer dette. De åtte «gamle kantonene» blir listet først sammen med de bystatene foregående for de grunnleggende kantonene, fulgt av de kantonene som gikk inn forbundet etter [[1481]], listet i historisk rekkefølge.

Det ble utkjempet flere slag mellom sveitserne og [[Burgund]]. I et av disse, ved [[Nancy]] i [[1477]], falt burgunderhertugen [[Karl I av Burgund|Karl den modige]]. Internt hadde forbundet en del vanskeligheter med å holde sammen, men gjennom en overenskomst i [[1481]] bila byene og landkantonene striden. Edforbundet kjempet mot [[Det schwabiske forbundet]], i [[1499]]. Edforbundet kjempet med framgang, og gjennom [[freden i Basel]] ble edsforbundets uavhengighet anerkjent, og sveitserne slapp blant annet å betale skatt til det tysk-romerske riket. Den tysk-romerske rikskammerretten mistet også all innflytelse over de sveitsiske områdene.

[[Fil:Group of swiss guards inside saint peter dome.jpg|thumb|right|En gruppe fra [[Sveitsergarden]] i [[Peterskirken]] i [[Roma]].]]

Sveitsiske tropper hadde rykte på seg som sterke og uovervinnelige på 1400- og 1500-tallet, og rundt om i Europa var sveitsere på oppdrag som leiesoldater og livgardister, i en periode en viktig ekstranæring for et karrig og fattig land. I [[1506]] ansatte pave [[Julius II]] [[sveitsergarden]], den ene av flere, for å vokte [[Den hellige stol]], og denne tjenesten har fortsatt til den dag i dag.<ref>Katolsk.no: [http://www.katolsk.no/artikler/sveitser.htm ''Den pavelige sveitsergarde''] og Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1201316.ece ''Pavens voktere gjennom 500 år'']</ref> Gardistene ble kjent for sin bruk av [[hellebard]]en, et langskaftet stikk- og huggvåpen, som hadde sin opprinnelse i Sveits.

Utvidelsen av forbundet og deres rykte som uovervinnelige grunnet sveitsernes seirer i tidligere kriger fikk et tilbakeslag i [[1515]], da de ble beseiret i [[slaget ved Marignano]]. 1500-tallet ble innledet med konflikter mellom edsforbundet og [[Frankrike]]. Et fredsforslag [[1521]] økte Frankrikes innflytelse; blant annet fikk landet rett til å rekruttere soldater i Sveits.