Redigerer Svartisen (avsnitt)

==«Svartisen subglasiale laboratorium»==
I 1992 etablerte [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] et brelaboratorium, «Svartisen subglasiale laboratorium», det eneste av sitt slag i verden.<ref>Jackskon, M. (2009): [http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/hydrologi/bre/svartisen-subglasiale-observatorium/ ''Svartisen subglasiale laboratorium''] {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/hydrologi/bre/svartisen-subglasiale-observatorium/ |date=20131103015140 }} Hentet: 15. oktober 2013</ref> Laboratoriet ligger i et tunnelsystem i fjellet under [[Engabreen]], omtrent 600 meter over havet. Her får forskerne direkte tilgang til undersiden av breen, hvor de kan ta prøver av gammel is, som ikke er forstyrret av atmosfæriske prosesser. På denne måten får forskerne kunnskap om hvordan breer beveger seg, samtidig som de får informasjon om hvordan klimaendringer påvirker store isdekker, som på [[Grønland]] og [[Antarktis]].

For å få tilgang til undersiden av breen, bruker forskerne varmt vann for å smelte ut en hule stor nok til å komme seg inn i. På undersiden av breen har forskerne over 200 meter med is over hodet. Isen trekker seg fort sammen igjen, og i løpet av bare ett døgn har åpningen halvert seg, noe som gjør at forskerne må handle raskt.

Prøvene fra under isbreen har hjulpet forskerne å forstå hvorfor is kan flyte så lett over landskapet. Under isen fant de små «vannlommer», hull i isen med smeltevann, noe som gjør at isen blir «mykere» og derfor flyter mye lettere. På denne måten klarer isen å bevege seg forbi hindringer i landskapet.

Forskningen viser også at Engabreen beveger seg litt raskere enn hva den ville gjort hvis den bare skled på fjellet på grunn av smeltevannet. Årsaken er at det smelter mer vann enn det breen klarer å lede bort, og da stiger vanntrykket så mye at breen løfter seg fra underlaget. Dette skjer nesten hver dag i sommerhalvåret, og kan vare opptil ni timer.