Redigerer Svartedauden (avsnitt)

== Svartedauden i Europa ==
[[Feodosia]] var [[havneby]] for den italienske [[bystat]]en [[Genova]]. I 1343 ble Feodosia – som italienerne kalte Caffa – [[beleiring|beleiret]] av [[khan]]en [[Jani Beg]] og hans armé av [[krimtatarer]] da svartedauden brøt ut blant tatarene. De kastet sine døde over murene slik at den beleirede befolkningen også ble smittet, og dermed er dette kjent som ett av de første eksempler på [[biologisk krigføring]].<ref>[https://wwwnc.cdc.gov/eid/article/8/9/01-0536_article Mark Wheelis: «Biological Warfare at the 1346 Siege of Caffa», ''Emerging Infectious Diseases'' bind 8 (s. 971-75)]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/ |tittel=Dorsey Armstrong: «Caffa, the Black Death's port of entry into Europe», ''Wondrium daily'' |besøksdato=2023-07-10 |arkiv-dato=2023-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230614083028/https://www.wondriumdaily.com/caffa-the-black-deaths-port-of-entry-into-europe/ |url-status=yes }}</ref> Pestutbruddet tvang khanen til å gi opp beleiringen og trekke seg tilbake; men smitten fant veien videre til Europa da skip fra Genova og [[Venezia]] forlot Feodosia i desember 1346 med kurs for [[Italia]]. Med på skipene var pestbakterien, ''Yersinia pestis''.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 37), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref>

Italia ble dermed rammet i 1347, selv om [[Milano]] ble sagt å ha sluppet lett fra det fordi herskeren [[Huset Visconti|Luchino Visconti]] innførte streng kontroll ved [[byport]]ene. Da tre familier likevel ble smittet, lot hans etterfølger [[Bernabò Visconti]] dem uten videre mure inne i hjemmene sine.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf |tittel=Mads Ilebekk Johansen: ''To what extent was Milan affected by the Black Death from 1348-1350?'' (s. 9-10), Norsk forskningsråd |besøksdato=2023-07-10 |arkiv-dato=2023-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230323105101/https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf |url-status=yes }}</ref> Men de samtidige kronikørene Peter Azarius (''Liber gestorum in Lombardia''<ref>[https://books.google.no/books/about/Petri_Azarii_Liber_gestorum_in_Lombardia.html?id=yv7eSQAACAAJ&redir_esc=y ''Petri Azarii Liber gestorum in Lombardia'']</ref>) og Giovanni da Bazzano fra [[Modena]]<ref>[https://books.google.no/books/about/Bonifacio_Morano_Giovanni_da_Bazzano_Cro.html?id=GYwgngEACAAJ&redir_esc=y Giovanni da Bazzano: ''Cronaca di Modena'']</ref> forteller at Milano i likhet med andre italienske byer også var hardt rammet av pesten.<ref>[[Ole Jørgen Benedictow]] i e-post på [https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf s. 18] {{Wayback|url=https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/ilebekk-johansen-mads.pdf |date=20230323105101 }}</ref>

[[Polen]] skal angivelig også ha klart seg ved å stenge grensene, men [[Ole Jørgen Benedictow]] har påpekt at forskning om dette er mangelfull, og at lønnsutviklingen i området var sterkt stigende på 1350-tallet, slik det skjedde i andre europeiske land som følge av den enorme nedgang i befolkningstallet.<ref>Dorsey Armstrong, Ph.D., [[Purdue University]]: [https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/ ''How Poland and Milan escaped the Black Death''] {{Wayback|url=https://www.wondriumdaily.com/how-poland-and-milan-escaped-from-the-black-death/ |date=20230710111055 }}, 18. september 2021</ref> Fra Italia spredte presten seg via handelsveier – til Norge i løpet av 1348, og til [[Nord-Afrika]] og [[Midtøsten]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], [[Nord-Europa]] og til sist [[Russland]] i 1351.

Ved en analyse av [[sjelemesse]]ne kan utleses at svartedauden grasserte i [[Ribe]] på [[Jylland]] i juli-oktober 1350, i [[Roskilde]] på [[Sjælland]] september-oktober og (utifra et [[obituarium]], en fortegnelse over avdøde i [[København]] i august–september 1350.<ref name="Myrdal, Janken">Janken Myrdal: ''[http://www.agrarhistoria.se/pdf/Digerd%C3%B6den_pestv%C3%A5gor_och_%C3%B6del%C3%A4ggelse.pdf Digerdöden, pestvågor och ödeläggelse. Ett perspektiv på senmedeltidens Sverige]''</ref>

[[Island]] ble delvis spart, men katastrofen er omtalt i islandske [[annal]]er: «''På denne tiden kom den store drepsotten over den nordre halvdelen av verden, at aldri hadde det kommet slik siden landene ble bebodd. Først kom sotten til [[Babylon]] i [[Serkland]], ut i [[Afrika]]. Siden fór den like til [[Israel|Jorsaland]] og [[Jerusalem|Jorsalaborg]] og la nesten hele byen øde. Siden fór den nordover [[Middelhavet|Jorsalahavet]] og over [[Romerriket]] nordover landet og til [[Roma|pavegarden]]. Og la nesten alt øde.''»<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 41), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>