Redigerer Svaneapoteket i Bergen (avsnitt)

===Bakgrunn===
Københavns første apotek var Svaneapoteket etablert i 1546.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Spæren, Knut | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges reelle apotekprivilegier og deres eiere 1595–1937 | utgivelsessted = Tønsberg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748516 | side = }} </ref> I årene i mellom hadde [[Viborg]], [[Kolding]], [[Århus]] og [[Helsingør]] fått apoteker med bevilling.<ref name="farmasihistorie" /> En [[forordning]] fra [[1619]] fastsatte apotekernes virkeområde i forhold til leger, [[kirurg]]er og «empirikeres», og gjorde apotekene til en del av helsevesenet. Apotekene skulle inspiseres to ganger årlig av en lege. [[Kjemikalie]]r skulle oppbevares på avlukkede steder og ikke overlates til uvedkommende. Apotekerne fikk forbud mot å behandle innvortes sykdommer, og de skulle adlyde legene. I [[1672]] kom en ny forordning om leger og apotekere, der ble det bestemt at apotekere måtte inneha kongelig «bestallingsbrev» (utnevnelse<ref>https://naob.no/ordbok/bestalling</ref>), fullføre [[eksamen]] og avlegge [[ed]] til kongen. Apotekerne skulle ikke drive legepraksis. Deres arvinger fikk rett til å videreføre driften, forutsatt at de tok eksamen og avla ed. [[Christiania]] fikk sitt første apotek, [[Svaneapoteket i Oslo|Svaneapoteket]], i [[1628]], etablert av tyskeren Baltazar Brabant.<ref name=":2" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olafsen, Arnet  | utgivelsesår = 1928 | tittel = Svaneapoteket i Kristiania og norsk apotekvæsen gjennem 300 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = s.n. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082148012 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Svaneapoteket, Oslo: 1628–1978 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [U. og R. Mørk] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103108045 | side = }} </ref><ref name="Torud">{{Kilde bok|tittel=Kjøp og salg av norske apotekbevillinger i 1936 og 2001|etternavn=Torud|fornavn=Yngve|utgiver=Cygnus|år=2008|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Trondheim]] fikk sitt første apotek, Løveapoteket, i [[1661]].<ref name=":0" />

Bergen var på 1500–1600-tallet en av [[Skandinavia]]s største byer, og klart større enn [[Stockholm]].<ref name=":2" /> På 1700-tallet var Bergen omtrent jevnstor med [[Altona]] (som også lå under den danske kongen) mens hovedstaden København var klart størst.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom brødre: 1780–1830 | isbn = 8203220207  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704054 | side = }}</ref> Bergen som handelssenter og en stor andel utlendinger, særlig tyske, i byen medvirket trolig til at byen var tidlig ute.<ref name="Daae" />

Etterhvert ble det vanlig med kjøp og salg av apotek der privilegium (lisens), apotekgård (bygning) og utstyr inngikk som verdigjenstander. Etter lovendring i 1850 ble det bare utstedt personlig bevillinger som gjaldt for levetiden. Det ble ikke lenger utstedt evigvarende og omsettelige lisenser.<ref name="Torud" />