Redigerer
Svalbardvalmue
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utbredelse == [[Fil:Svaldbarvalmue 6023 BG 23.jpg|høyre|rammeløs]] Utbredelsen er bred [[amfiatlantisk]] og strekker seg fra de vestligste øyene i arktisk [[Canada]] østover til [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]]. Arten finnes blant annet på [[Grønland]], [[Kolahalvøya]], Svalbard, Frans Josefs land og [[Novaja Semlja]]. Arten vokser (i fastlands-Norge) primært i store rasmarker på noe baserik berggrunn, sekundært på grusete elveører. Den er kjent fra 9 lokaliteter innen et svært begrenset område på vest- og norddelen av Varangerhalvøya ([[Tana]], [[Berlevåg]] og [[Båtsfjord]]). To av forekomstene er gulblomstret (den klassiske typelokaliteten ved [[Østerelva]] i [[Syltefjord]] og en rapportert lokalitet i nedre [[Tana]] <ref>(G. Gaarder, materialet ikke kontrollert)</ref>; de andre er kvitblomstret. Seks lokaliteter er i rasmark mens tre er på elveør. I alt utgjør dette 8 forekomstruter (32 km2). Vi regner med at noen av disse kan ha gått ut og estimerer et minimum mulig forekomstareal på 24 km2, og et maksimum på 40 km2, basert på at det nok er noen forekomster som ennå ikke er funnet. Dette gir et beregnet forekomstareal på 29 km2. Kjent utbredelsesområde er på 1500 km2. De små og relativt isolerte delpopulasjonene innebærer små sjanser for rekolonisering om de dør ut, og artens utbredelse er derfor trolig kraftig fragmentert. Det er ingen åpenbar trussel i dag, men svalbardvalmue er blitt oppsøkt på flere lokaliteter (blant annet [[Tana]]: [[Julelva]] og Båtsfjord: [[Reindalen]]) med gjenfunn av bare noen få planter. [[Fil:SB valmue 23 BG.jpg|høyre|rammeløs]] Årsaker til tilbakegang er ikke kjent, men de aktuelle områdene er sterkt reinbeitet. Svalbardvalmue har forekomster i naturtyper som trolig ikke er spesielt utsatte (elveør og rasmark) når det gjelder klimaendring og gjengroing. Arten håndterer trolig også noe økte temperaturer, selv om dette er en høgarktisk art. Transplantasjonsforsøk <ref>(G. Knaben, H. Solstad, stort sett upubl.)</ref> har vist at arten er en ekstrem langdagsplante som ikke blomstrer om den ikke får en lengre periode med midnattssol; sørgrensa er derfor lysstyrt heller enn klimastyrt. <ref>Arten behandles hos Gjærevoll (1990).</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon