Redigerer Svalbard (avsnitt)

=== Geologi ===
{{Utdypende|Svalbards geologi}}
Svalbard har en nesten komplett lagrekke av [[bergart]]er fra [[paleozoikum|jordens oldtid]] og frem til i dag.

Spitsbergen lå fra [[kambrium]] via [[devon (geologi)|devon]] og videre klemt mellom [[Laurentia]] og [[Siberia]], og ble formet av [[den kaledonske fjellkjede]]folding. Den kaledonske foldingen skjedde trolig for 450 – 440 millioner år siden, altså i sen [[ordovicium]]<ref>Krzyscztof Birkenmajer, ''[http://2dgf.dk/xpdf/bull24-01-02-1-19.pdf Caledonides of Svalbard and Plate Tectonics] – Bulletin of the Geological Society of Denmark'', Vol 24, 1975, side 15.</ref>, basert på studier av [[Ny-Friesland]] og [[Nordaustlandet]]. Hele vest- og nordkysten er preget av denne foldingen (her kalt Hecla-Hoek-provinsen), med noe nyere, mulig [[variskisk fjellkjedefolding]] i sørøst. De kaledonske fjellene tilhører antakelig den [[Laurentia|Laurentiske]] kontinentalplaten. Fjellene i øst er høyest. Midtpartiet, et 100&nbsp;km bredt belte fra sør til nord på øya, er en [[graben]] som sank ned under platetektonisk aktivitet i devon-perioden. Den nordlige delen av grabenen forble devonsk, mens den sørlige delen fra Isfjorden og nedover ble dekket av hav og yngre [[sedimenter]] langt senere, mange av dem fra [[kvartær]] og [[tertiær]]. [[Bockfjorden]], som er en sidefjord av [[Woodfjorden]] i nordvest, har [[varme kilder]] som en rest av tidligere tiders [[vulkanisme]]. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen.

Det er rikelig med [[fossil]]er i midtpartiet, bl.a 135 millioner år gamle musling- og blekksprutskall fra [[jura (geologi)|jura]], 100 millioner år gamle avtrykk av [[dinosaurer]], og 65 millioner år gamle plantefossiler og kull fra [[tertiær (geologi)|tertiær]]. Fossiler av dinosaurer er funnet i f.eks [[Festningen geotopvernområde]] som ligger ytterst ved Isfjorden på grensen mellom de yngre midtmassene og de kaledonske dekkene i vestbeltet.

I midtbeltet er det dannet [[kull]] av plantemateriale - forkullet sumpskog fra [[kritt (geologi)|kritt]], og forkullet [[torv]] fra tertiær som er ca. 65 millioner år gammel. Dette er blant de yngste kulleiene vi kjenner til (kull forbindes andre steder oftest med det langt eldre [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden). I dagens kullfelt er det lag fra kritt og jura som utnyttes (rose og rødt på kartet til høyre), mens gruveforekomsten i [[Pyramiden]] tilhørte langt eldre lag fra [[karbon (geologi)|karbon]] (lys grønt på kartet til høyre). Kullagene er horisontale ved [[Longyearbyen]] som ligger midt i grabenen, men vertikale ved [[Barentsburg]] og [[Sveagruva]] som ligger i hnhv vest- og østgrensen av grabenen. Det har vært leting etter olje siden 1960-tallet, men det er ikke gjort drivverdige funn.