Redigerer Suzi Quatro (avsnitt)

== Karriere ==

===Tidlig karriere og the Art Quatro Trio===
Quatro spilte trommer og perkusjon fra ung alder som del av hennes fars jazzband, The Art Quatro Trio. Kildene varierer med tanke på om hun begynte å spille i bandet som syv- eller åtteåring, og om instrumentet hun spilte var et trommesett eller perkusjon ([[bongotromme|bongo]] eller [[conga]]).<ref name="Oxford">{{cite encyclopedia |title=Quatro, Suzi |encyclopedia=Encyclopedia of Popular Music |publisher=Oxford Music Online |date=2006-04-07 |url=http://www.oxfordmusiconline.com/subscriber/article/epm/22744 |access-date=2013-01-28|url-tilgang=abonnement}}</ref><ref name="gale" /> Deretter figurerte hun på lokalt fjernsyn (som [[Go-go danser]]) i en serie om popmusikk.<ref name="Oxford" />

===The Pleasure Seekers og Cradle===

{{See also|The Pleasure Seekers (band)}}
[[File:The Pleasure Seekers (band).jpg|thumb|right|Quatro helt til høyre, avbildet med to av sine søstre, Patti og Arlene, samt Eileen Biddlingmeier (i midten), i The Pleasure Seekers i 1966.]] Etter å ha sett [[the Beatles]] på TV i 1964, startet Quatros storesøster Patti et [[garasjerock]]-band som het [[the Pleasure Seekers]] sammen med to venninner.<ref name="gale" /> Quatro ble også med, og tok artistnavnet Suzi Soul mens Patti kalte seg Patti Pleasure. Suzi spilte bass og sang i bandet. Senere fikk bandet også med søsteren Arlene.<ref name="Oxford" /> I begynnelsen var det mer fokus på utseendet enn på musikk. Noen ganger fikk de spillejobber på betingelse av at de stilte i [[miniskjørt]] og parykker, noe Suzi Quatro senere omtalte som nødvendige onder i jakten på suksess.<ref name="SundayTimesNorman1974" /> Likevel ble de kjent i det blomstrende og eksplosive musikkmiljøet i [[Detroit]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.austinchronicle.com/music/2011-07-29/the-pleasure-seekers/|tittel=The Pleasure Seekers|besøksdato=2021-01-29|forfattere=|dato=2011-07-29|fornavn=Margaret|etternavn=Moser|etternavn2=|etternavn3=|etternavn4=|språk=en-US|verk=www.austinchronicle.com|forlag=|sitat=}}</ref>

The Pleasure Seekers spilte inn tre singler og ga ut to: ''Never Thought You'd Leave Me''/''What a Way to Die'' (1966) og ''Light of Love''/''Good Kind of Hurt'' (1968). Den andre ble sluppet av [[Mercury Records]] som de hadde en kort kontrakt med, før de brøt med dem på grunn av uenighet om bandets retning. Sent i 1969 endret bandet navn til Cradle, og skiftet musikalsk uttrykk. Ikke lenge etter ble enda en quatrosøster, Nancy, med i bandet mens Arlene sluttet fordi hun hadde fått barn.<ref>{{Kilde www|url=https://michiganrockandrolllegends.com/index.php/mrrl-hall-of-fame/382-suzi-quatro|tittel=SUZI QUATRO - Michigan Rock and Roll Legends|besøksdato=2021-01-29|verk=michiganrockandrolllegends.com}}</ref>

===Samarbeid med Mickie Most===

[[File:Suzi Quatro - TopPop 1973 3.png|thumb|alt=Et svart-hvitt-fotografi av Quatro og hennes ikke-navngitte backing band. Quatro holder bassen sin (stående) og har på sen en svart skinnjakke, hennes tre høyere og langhårede mannlige bandmedlemmer står bak henne med mørke T-skjorter. |Quatro og bandet sitt i [[Algemene Vereniging Radio Omroep|AVRO]]s ''[[TopPop]]'', et nederlandsk TV-show, den 7. desember i 1973. (Fra venstre mot høyre: [[Len Tuckey]], gitar; Suzi Quatro, bassgitar; Alastair MacKenzie, keyboard; Dave Neal, trommer.)]]

Quatro flyttet til [[England]] i 1971 etter å ha blitt oppdaget av plateprodusenten [[Mickie Most]], som på denne tiden hadde dannet sin egen label, [[RAK|Rak Records]]. Most hadde blitt overtalt til å se Cradle av [[Michael Quatro|Michael]], quatrosøstrenes bror, som hadde fått en manager-rolle for bandet. Som mange andre i platebransjen på den tiden, så Most etter en kvinnelig rockeartist som kunne fylle tomrommet etter [[Janis Joplin]]s død. Ifølge ''[[Encyclopedia of Popular Music]]'', ble oppmerksomheten hans rettet etter Quatro på grunn av "hennes tiltalende vesen og ferdigheter som bassist, sanger og hovedattraksjon i Cradle."<ref>{{Kilde www|url=https://www.soundonsound.com/people/mickie-most|tittel=Mickie Most|besøksdato=2021-01-29|forfattere=|dato=|verk=www.soundonsound.com|forlag=|sitat="I was recording an album — that never got finished — with Jeff Beck at Motown in Detroit when I first saw Suzi Quatro," he recalled. "The manager of a group called Cradle invited us to see them in our spare time, and they were pretty good, but it was the bass player who caught my attention. She was not singing at the time, she was just standing at the back, but she played very well and I thought that she had something. So I told the manager that I was not interested, but that if the group didn't make it, and it should break up, then give her my number in London, and I'd like to talk to her. Some time later she phoned and said that the group had broken up, so I sent her some money, a contract and a plane ticket, and that's how it happened."}}</ref> 

Hun hadde også tiltrukket seg oppmerksomhet fra [[Elektra Records]] og forklarte senere at  "Ifølge sjefen i Elektra, kunne jeg bli den nye [[Janis Joplin]]. Mickie Most tilbød å ta meg med til England og gjøre meg til den første Suzi Quatro&nbsp;– Jeg ville ikke være noen andre."<ref name="gale" /> Most hadde ingen interesse for de andre bandmedlemmene<ref name="Quatro Michigan RnR Legend" /> og hadde på dette tidspunktet ingen anelse om hvordan han kunne markedsføre Quatro. Hun bodde et år på hotell, forsørget av Most, der hun utviklet sine ferdigheter og ble mer moden. Most sa senere at dette gjenspeilte personligheten hennes.

Quatros første singel, "[[Rolling Stone (singel)|Rolling Stone]]", ble bare en suksess i [[Portugal]], der den ble  nr. 1 på hitlistene.<ref name="gale">{{cite web|url=http://www.answers.com/topic/suzi-quatro|title=Quatro, Suzi|publisher=Gale Musician Profiles|access-date=2011-01-01}}</ref> Dette var en solopptreden, selv om den også fikk hjelp av folk som  [[Duncan Browne]], [[Peter Frampton]] og [[Alan White]]. Hun holdt senere audition for et band for å bli med henne, med Mosts velsignelse.<ref name="PhonographBetrock1974">{{Cite news|title=Suzi Quatro|first=Alan|last=Betrock|newspaper=Phonograph Record|date=|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/suzi-quatro-suzi-quatro-2|year=1974|url-tilgang=abonnement}}</ref> Det var også etter denne platen<ref name="PhonographFrith1974">{{Cite news|title= Suzi Quatro in England |first=Simon |last= Frith |newspaper=Phonograph Record |date=August 1974 |url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/suzi-quatro-in-england|url-tilgang=abonnement}}</ref> at Most introduserte henne for låtskrivingen og produksjonsteamet til [[Nicky Chinn]] og [[Mike Chapman]], som skrev sanger som var skreddersydd til imaget hennes. Hun var enig med Mosts vurdering av imaget sitt, og sa at hans innflytelse, som noen av hans artister{{snd}}som [[Jeff Beck]] og [[Rod Stewart]]{{snd}}var motvillige mot, ikke var påtatt og at "Hvis han prøvde å lage en [[Lulu]] av meg, ville jeg ikke ha noe av det. Jeg hadde sagt 'dra til helvete' og gått derfra."<ref name="NMEStewart1973">{{Cite news|title=This Is Suzi Quatro. She's Heavy|first=Tony|last=Stewart|newspaper=NME|date=1973-06-02|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/this-is-suzi-quatro-shes-heavy|url-tilgang=abonnement}}</ref> Dette var [[glam rock]]ens høydepunkt på 1970-tallet og Quatro, som hadde på seg lær, portretterte et vilt, androgynt image mens hun spilte musikk som "mest av alt hang fast i hardrocktoner under tekster hvor rytmikk trumfet innhold." <ref name="Oxford" />

I 1972 reiste Quatro på en turne som supportartist på en UK-turné med [[Thin Lizzy]] og headlineren [[Slade]]. Rak Records ordnet at hun kunne bruke Thin Lizzy sitt nyanskaffede [[PA-system|PA anlegg]], som medførte en leie på £300 i uka som gjorde at det irske bandet fikk kjøpt det selv, uten kostnad.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=o6kvltyHwX8C&pg=PA48 |pages=48, 51 |title=Thin Lizzy |first=Alan |last=Byrne |publisher=SAF Publishing |year=2006 |isbn=978-0-946719-81-5}}</ref> I mai 1973 ble hennes andre singel "[[Can the Can]]" (1973){{snd}} som  Philip Auslander beskriver som  "tilsynelatende meningsløse og nærmest uforståelige tekster"{{snd}}en nr. 1 hit i deler av Europa og Australia.<ref name="The Book of Golden Discs" />

"Can the Can" ble fulgt av tre andre hits: "[[48 Crash]]" (1973), "Daytona Demon" (1973) og "[[Devil Gate Drive]]" (1974). "Can the Can", "48 Crash" og "Devil Gate Drive" solgte over en million eksemplarer hver og fikk [[gullplate]],<ref name="The Book of Golden Discs">{{cite book |first=Joseph |last=Murrells |year=1978 |title=The Book of Golden Discs |edition=2nd |publisher=Barrie and Jenkins Ltd |location=London |pages=[https://archive.org/details/bookofgoldendisc00murr/page/334 334–335, 349] |isbn=978-0-214-20512-5 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/bookofgoldendisc00murr/page/334 }}</ref> selv om de fikk liten suksess i hjemlandet, USA, hvor hun hadde turnert som supportartist for [[Alice Cooper]].<ref name="The Great Rock Discography"/> Rak Records' artister hadde, grovt sett, ikke hatt suksess i USA med sine første album. ''[[Suzi Quatro (album)|Suzi Quatro]]'' ble kritisert av [[Alan Betrock]] for mangel på variasjon, for Quatro-skrevne "annenrangs fyllåter" og for stemmen hennes, beskrevet som  "ofte for høy og skrikete, med mangel på punch og frasering."<ref name="PhonographBetrock1974" /> [[Greg Shaw]] var også misstemt i ''[[Rolling Stone]]'', og sa at albumet "kanskje er en nødvendig begynnelse".<ref>{{Cite news|newspaper=Rolling Stone|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/suzi-quatro-suzi-quatro|first=Greg|last=Shaw|title=Suzi Quatro: ''Suzi Quatro''|date=1974-06-06}}</ref>

I 1973 spilte Quatro på [[Cozy Powell]] sin hit "[[Dance with the Devil (instrumental)|Dance With the Devil]]", et spor skrevet av Mickie Most den gang Powell var en del av Rak Records' lineup.
[[File:Suzi Quatro - TopPop 1973 1.png|thumb|left|Quatro i 1973]]
Musikere som var med i backingbandet hennes i denne perioden, inkluderte Alastair McKenzie, Dave Neal og [[Len Tuckey]], med [[Robbie Blunt]] også nevnt som en kilde.<ref>{{Cite news|title=Silverhead Savage|first=Mark|last=Plummer|newspaper=Melody Maker|date=1973-06-09|url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/silverhead-savage|url-tilgang=abonnement}}</ref> Tuckeys bror, Bill, var turnémanager.

Bortsett fra i Australia gikk det nedover med karrieren hennes etter dette. Hun fikk en hit i 1975 med ''Your Mamma Won't Like Me'', men den ble bare en moderat suksess i Storbritannia. Etterfølgende singler som ''I Bit off More Than I Could Chew'' og ''I May Be Too Young'' kom ikke en gang inn på UK Top 50-listen. Quatro spilte inn et album i 1976 og slapp en ny singel i 1977 som het ''Tear Me Apart'' og som kom inn på UK Top 30, som den første av sangene hennes på tre år. Først året etter fikk hun en ny stor hit, denne gang med en mykere stil,<ref name="Oxford" /> da hun i 1978 ga ut singelen [[If You Can't Give Me Love|''If You Can't Give Me Love'']]. Den ble også svært populær i Storbritannia. Senere i 1978 ble [[Stumblin' In|''Stumblin' In'']], som var en duett med [[Chris Norman]] fra [[Smokie]], nr. 4 på listene i USA. Begge sporene var med på ''[[If You Knew Suzi...]]''-albumet. Året etter ga Quatro ut albumet ''[[Suzi... And Other Four Letter Words]],'' men ingen av hennes andre arbeider hadde noe særlig suksess i USA. Dette albumet inneholdt slagerne ''She's in Love with You'', som havnet på 11. plass på listene i Storbritannia, ''Mama's Boy'' (34. plass) og ''I've Never Been in Love'' (56. plass).<ref name="UKCharts">{{cite web|title=Suzi Quattro|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/suzi%20quatro/|publisher=officialcharts.com|access-date=2013-01-28}}</ref>

===Mike Chapman og Dreamland Records===

I 1980, etter at Quatros kontrakt med Mickie Most hadde utløpt, signerte hun med Chapmans plateselskap Dreamland Records.<ref name="Rock Hard (album) CD booklet">
{{cite AV media notes|title=Rock Hard|title-link=Rock Hard (album)|others=Suzi Quatro|date=2011|first=Phil|last=Hendriks|author2=Tim Smith|type=CD booklet|publisher=7T's Records|id=GLAM CD 126|location=London, United Kingdom}}</ref>

Samme år ga hun ut ''[[Rock Hard (album)|Rock Hard]]''; både albumet og tittelsporet solgte til platina i Australia. ''Rock Hard'' ble også brukt i kultfilmen ''[[Times Square (1980)|Times Square]]'' fra 1980, og var med på soundtrack-albumet. Singelen ble nr. 11 i Australia, men bare nr. 68 i Storbritannia på grunn av distribusjonsproblemer. Det var på dette tidspunktet tydelig at hennes hitsingelkarriere begynte å dabbe av. En annen singel fra ''Rock Hard'' som het "Lipstick", ble sluppet i februar i 1981, men radiokanalene ville ikke spille den fordi den lignet for mye på bandet [[Them (band)|Them]]<nowiki/>s utgivelse ''[[Gloria (Them-sang)|Gloria]]''. ''Suzi Quatro's Greatest Hits'', som ble sluppet i 1980, havnet på en fjerdeplass på hitlistene i Storbritannia, og ble hennes høyest plasserte album der.

===Uavhengighet===
[[File:Suzi Quatro at AIS Arena 01.jpg|thumb|alt=Quatro som spiller, opptrer i Australia.|Quatro spiller live på [[AIS Arena]], i [[Canberra]] i Australia, 2007]]

Etter at Dreamland Records kastet kortene i 1981 hadde Suzi Quatro ikke lenger kontrakt med et plateselskap.

Etter ''[[Heart of Stone]]'' sent i 1982, tok det en god stund før hun fikk en ny hit i Storbritannia. I 1983 ga hun ut singelen ''Main Attraction''. Den kom ikke inn på listene, men ble en moderat hit på radio. Hun kommenterte i en artikkel i ''[[Kerrang!]]'' i 1983, etter å ha spilt et vellykket show på [[Reading-festivalen]] den 27. august, at hun ikke brydde seg om å være på listene, men var mer interessert i å gi ut den musikken hun selv valgte. Hun viste til at hun hadde begynt karrieren i 1964 og at det hadde tatt ni år før hun slo igjennom. "Jeg ville aldri akseptere at andre skulle bestemme over min karriere (---) Jeg har jobbet kontinuerlig selv om jeg ikke har vært på listene." På denne tiden spilte Quatro inn et nytt album som ble liggende på is til 1997, da det ble gitt ut som ''Unreleased Emotion''. Like etter gikk hun på nytt i studio for å spille inn to nye singler; den ene var ''I Go Wild'', som ble gitt ut i 1984, og i 1985 ga hun ut singelen [[Tonight I Could Fall in Love|''Tonight I Could Fall in Love'']]/''Good Girl (Looking for a Bad Time)'', som ble nummer 140 på listene i Storbritannia.<ref name="timeline">
{{cite web|url=http://homepage.ntlworld.com/guntaandressen9/sq-timeline.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20080120203454/http://homepage.ntlworld.com/guntaandressen9/sq-timeline.html|archive-date=2008-01-20|title=Suzi Quatro Timeline, Gunta Anderson, via Wayback|date=2008-01-20|access-date=2012-02-25}}</ref> Quatro samarbeidet også med [[Bronski Beat]] og medlemmer av [[the Kinks]], [[Eddie and the Hot Rods]] og [[Dr. Feelgood (band)|Dr. Feelgood]] på en cover-versjon av [[David Bowie]]<nowiki/>s ''[[“Heroes” (David Bowie-album)|Heroes]]'', som ble gitt ut i 1986, samme år som [[BBC]] ga ut singelen ''[[Children in Need]]''. Quatro spilte også inn en cover-versjon av bandet [[The Troggs]]' ''Wild Thing'' i november i 1986, som duett med The Troggs-sangeren [[Reg Presley]]. I 1987 ga hun ut en ny versjon av ''Can the Can''/''Devil Gate Drive'' som singel, og fikk en 87. plass på hitlistene i Storbritannia.<ref name=timeline /> Hun var også med på [[Ferry Aid]]-singelen ''[[Let It Be (sang)|Let It Be]]'', som ble nummer 1 på hitlistene i Storbritannia, 13 år og 26 dager etter Quatros forrige britiske listetopp.

I 1989 ga Quatro ut singelen ''Baby You're a Star'' i Storbritannia, men den kom ikke inn på hitlistene. På slutten av åttitallet ble det klart at Quatros hitkarriere var over, selv om hun fortsatt spilte inn jevnt og trutt til tross for mangel på listesuksess. På 1990-tallet slapp Quatro fire nye album, selv om ''Unreleased Emotion'' hadde blitt spilt inn flere år tidligere. ''[[What Goes Around - Greatest & Latest]]'' ble sluppet i 1995 og bestod for det meste av nyinnspilte gamle hits; dette ble en suksess i Danmark. Bortsett fra ''[[Free the Butterfly]]'' i 1999, et selvhjelpsalbum, skulle det ta nye 11 år før Quatro ga ut et nytt album. ''[[Back to the Drive]]'' i 2006 viste frem et gjensyn på Quatros hardrockrøtter, i motsetning til de mykere lydene fra hennes foregående album. ''Back to the Drive'' fikk også Quatro inn på listene verden over – det første albumet siden 1980-tallet til å gjøre dette, ''Rock Hard''. ''Back to the Drive'' hadde også med kun en nedlastbar singel "I'll Walk Through the Fire with You". Quatro slapp ''[[In the Spotlight]]'' i 2011 med singelen, "Whatever Love Is". Quatro markerte sitt 50-årsjubileum i musikkbransjen med antologien ''Girl from Detroit'', i 2014 med sine to nye spor.<ref>
{{cite web|last=McAllister|first=Emery|title=No. 1 facts and feats from ukcharts.20m.com, Longest Gap Between Number One Hits|publisher=ukcharts.20m.com|location=Scottsdale, Arizona, United States|url=http://ukcharts.20m.com/number1.html#gap|access-date=2012-06-25}}</ref><ref>
{{cite news|last=Selvin|first=Joel|title=All-Star Charity Albums: From Good Cause to the Bargain Bin|work=San Francisco Chronicle|location=San Francisco, United States|url=http://www.sfgate.com/entertainment/article/ALL-STAR-CHARITY-ALBUMS-FROM-GOOD-CAUSE-TO-THE-2812603.php#page-2|access-date=2012-06-25|date=2004-03-07}}</ref>

Rundt 2005, ble en en dokumentar som viste kronologien i Quatros liv laget, ''Naked Under Leather'', oppkalt etter et [[bootleg]]-album fra 1975 og spilt inn i Japan, regissert av et tidligere medlem i [[the Runaways]], [[Victory Tischler-Blue]], men dette har aldri blitt sluppet.<ref>{{cite news|last=Dwyer|first=Michael|title=Eternity in Black|work=The Sunday Herald|date=2005-03-21|url=http://www.theage.com.au/news/Music/Eternity-in-black/2005/02/20/1108834658469.html|location=Melbourne}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.imdb.com/title/tt0404267/|title=Naked Under Leather (2004)|publisher=Internet Movie Database|access-date=2014-04-11}}</ref> I februar 2006 utga Quatro ''[[Back to the Drive]]'', produsert av [[The Sweet|Sweet]]-gitaristen [[Andy Scott (gitarist)|Andy Scott]]. Albumets tittelspor ble skrevet av hennes tidligere samarbeidspartner Chapman. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Back to the Drive - Suzi Quatro {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/back-to-the-drive-mw0000764009|språk=en|besøksdato=2021-01-29}}</ref> I mars 2007 slapp Quatro en coverversjon av [[Eagles]]-sangen ''[[Desperado (sang)|Desperado]]'', etterfulgt av selvbiografien ''Unzipped''.<ref name="autogenerated1">{{cite web|url=http://www.suziquatro.com/news.htm|title=Suzi Quatro Official website: News|publisher=Suziquatro.com|access-date=2011-07-20|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110720143234/http://www.suziquatro.com/news.htm|archive-date=2011-07-20}} {{Kilde www |url=http://www.suziquatro.com/news.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-29 |arkiv-dato=2011-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110720143234/http://www.suziquatro.com/news.htm |url-status=yes }}</ref> På dette tidspunktet hadde Quatro solgt 50 millioner plater.<ref name="Guardian2007" />
[[File:Suzi Quatro 28.JPG|thumb|left|Quatro opptrer i 2011]]
Den 11. juni 2010 var hun trekkplasteret på 'Girls Night Out' på [[Isle of Wight-festivalen]].<ref>{{Cite news|url=https://www.yorkshireeveningpost.co.uk/whats-on/music/music-interview-suzi-quatro-i-will-retire-when-i-go-onstage-in-my-leather-suit-turn-my-back-to-the-audience-shake-my-ass-and-there-s-silence-1-8799034|title=Music interview – Suzi Quatro: 'I will retire when I go onstage in my leather suit, turn my back to the audience, shake my ass, and there's silence'|access-date=2018-09-19|language=en|accessdate=2021-01-29|archivedate=2018-09-19|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180919094514/https://www.yorkshireeveningpost.co.uk/whats-on/music/music-interview-suzi-quatro-i-will-retire-when-i-go-onstage-in-my-leather-suit-turn-my-back-to-the-audience-shake-my-ass-and-there-s-silence-1-8799034|url-status=yes}}</ref> Quatro ble også innlemmet i Michigan Rock and Roll Legends online Hall of Fame i 2010, etter en avstemming på nettet.<ref name="Quatro Michigan RnR Legend">
{{cite web|title=SUZI QUATRO|publisher=Michigan Rock and Roll Legends|location=Michigan, United States|url=http://www.michiganrockandrolllegends.com/mrrl-hall-of-fame/145-suzi-quatro|access-date=2011-12-06}}
</ref>

I august 2011 slapp Quatro sitt femtende studioalbum, ''[[In the Spotlight]]'' (og singelen, "Spotlight"). Dette albumet er en blanding av nye sanger skrevet av Mike Chapman og Quatro selv, med noen coverlåter. En annen singel fra albumet "Whatever Love Is", ble sluppet etterpå.<ref name="www.suziquatro.com">{{cite web|title=Suzi Quatro News|author=Patrick Doonan|publisher=Suziquatro.com|url=http://www.suziquatro.com/news.htm|access-date=2011-09-18|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110720143234/http://www.suziquatro.com/news.htm|archive-date=2011-07-20|df=dmy-all}} {{Kilde www |url=http://www.suziquatro.com/news.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-29 |arkiv-dato=2011-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110720143234/http://www.suziquatro.com/news.htm |url-status=yes }}</ref><ref name=":0">
{{cite web|last=O'Brien|first=Jon|title=AllMusic review, Overview|publisher=[[AllMusic]]|location=Ann Arbor, USA|url=http://www.allmusic.com/album/in-the-spotlight-r2239057|access-date=2011-09-18}}
</ref> Den 16. november i 2011 ble en musikkvideo (av Tischler-Blue) til sporet [[Strict Machine|''Strict Machine'']] sluppet på YouTube-kanalen ''Suzi Quatro Official''. Sporet er en cover av [[Goldfrapp]]s "Strict Machine", men Quatros versjon har med to linjer fra  "Can the Can", som en referanse til likheten mellom de to sangene.<ref name=":0" /><ref>
{{cite AV media|people=Victory Tischler-Blue (video producer), Suzi Quatro (actress, lead vocals, bass guitar), [[Mike Chapman]] (record producer)|date=2011-11-16|title=Suzi Quatro Strict Machine Official Video.mp4|url=https://www.youtube.com/user/SUZIQUATROOFFICIAL?feature=mhum#p/a/u/0/1ZT1itl8UlE|medium=Trailer|work=Suzi Quatro Official|via=YouTube|access-date=2011-11-23|quote=From the studios of the brilliant Victory Tischler Blue –  here is the official video for Suzi Quatro's "Strict Machine". It includes live footage from Quatro's recent ''Rocks the Spotlight Tour'' (Sept/Oct 2011) of Australia. Quatro's cover version of the [[Goldfrapp]] song is on her new album ''[[In the Spotlight]]''.|display-authors=etal}}</ref>

I april 2013 opptrådte hun i Amerika for første gang på 30 år, på [[Detroit Music Awards]] hvor hun mottok sin "Distinguished Lifetime Achievement Award", delt ut av søsteren Patti.

I 2017 ga Quatro ut sitt sekstende studioalbum, med Andy Scott fra Sweet på gitar og [[Don Powell]] fra [[Slade]] på trommer.<ref name="legend" />

===Skuespill og radiovert===
Quatro er trolig mest kjent i USA for rollen som bassisten [[Leather Tuscadero]] i TV-serien ''[[Happy Days]]''. Produsenten, [[Garry Marshall]], tilbød henne en rolle uten audition etter å ha sett et bilde av henne på veggen i datterens rom. [[Toby Mamis]], som var hennes representant i USA på den tiden, hjalp henne med å lage en avtale og få stor medieoppmerksomhet rundt det, noe som hevet Quatros profil i hjemlandet. Leather var den yngre søsteren til Fonzies tidligere kjæreste, hot-rod-sjåføren Pinky Tuscadero. Leather frontet et rockeband hvor hovedkarakteren [[Joanie Cunningham]] ble med. Karakteren kom tilbake i andre gjesteroller, inkludert en gang på en date til en formell anledning med [[Ralph Malph]]. Marshall tilbød Quatro en Leather Tuscadero spin-off, men hun avslo, og sa at hun ikke ville bli typekastet.<ref name="rocks">{{cite web|url=http://www.abc-mallorca.com/suzi-quatro/|title=Suzi Quatro Rocks On!|access-date=2009-01-25|date=2008-03-06|publisher=abc-mallorca.com|archive-url=https://web.archive.org/web/20090822040626/http://www.abc-mallorca.com/suzi-quatro/|archive-date=2009-08-22|url-status=dead|df=dmy-all}}</ref>

Andre skuespillerroller inkluderer en episode av den britiske TV-serien ''[[Minder (TV-serie)|Minder]]'' (kalt "Dead Men Do Tell Tales") fra 1982, som Nancy, den syngende kjæresten til Terry (spilt av [[Dennis Waterman]]).<ref>{{cite web|title=Minder (1979) – Season 3, Episode 1: Dead Men Do Tell Tales|publisher=tv.com|location=San Francisco, USA|url=http://www.tv.com/shows/minder-1979/dead-men-do-tell-tales-67745/|access-date=2012-05-24|archive-date=2013-07-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20130721141403/http://www.tv.com/shows/minder-1979/dead-men-do-tell-tales-67745/|url-status=yes}}</ref> I 1985 spilte hun en sinnsforvirret ex-MI5-agent i ''[[Dempsey and Makepeace]]'' – "Love you to Death".<ref>{{cite web|title=Dempsey and Makepeace – Season 2, Episode 3: Love You to Death|publisher=tv.com|location=San Francisco, USA|url=http://www.tv.com/shows/dempsey-and-makepeace/love-you-to-death-129976/|access-date=2012-05-22|archive-date=2011-09-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20110921054029/http://www.tv.com/shows/dempsey-and-makepeace/love-you-to-death-129976/|url-status=yes}}</ref> I 1994 gjorde hun en cameo-opptreden som sykepleier i "Hospital"-episode av komedien ''[[Absolutely Fabulous]]''.<ref>{{cite web|publisher=[[BBC America]]|title=Absolutely Fabulous|url=http://www.bbcamerica.com/absolutely-fabulous/guide/series-2/episode-1/|access-date=2013-07-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20140511133110/http://www.bbcamerica.com/absolutely-fabulous/guide/series-2/episode-1/|archive-date=2014-05-11|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.bbcamerica.com/absolutely-fabulous/guide/series-2/episode-1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-29 |arkiv-dato=2014-05-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140511133110/http://www.bbcamerica.com/absolutely-fabulous/guide/series-2/episode-1/ |url-status=unfit }}</ref> Hun ble også filmet i [[Clive Barker]]<nowiki/>s skrekkfilm fra 1990, ''[[Nightbreed]]'', men karakteren hennes ble klippet vekk i regien.<ref>{{Cite web|title=NIGHTBREED (1990)|url=https://catalog.afi.com/Catalog/MovieDetails/58639|access-date=2020-11-11|website=AFI Catalog}}</ref> I 2006, spilte Quatro stemmen til Rio i ''[[Byggmester Bob]]''-filmen ''Built to Be Wild'',<ref>{{cite web|url=http://www.toonhound.com/built.htm|title=Bob the Builder: Built to be Wild|publisher=Toonhound.com|date=2006-07-08|access-date=2011-07-20|archive-date=2011-06-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20110611092901/http://www.toonhound.com/built.htm|url-status=yes}}</ref> og opptrådte i en episode av den andre sesongen av ''[[Rock School]]'', in [[Lowestoft]]. Hun har også opptrådt i en episode av ''[[Midsomer Murders]]'', i rollen som «Mimi Clifton».

Quatro har også opptrådt på teater. I 1986 spilte hun hovedrollen som [[Annie Oakley]] i en London-oppsetning av musikalen ''[[Annie Get Your Gun|Annie Get Your Gun,]]''<ref name=timeline /> og i 1991 spilte hun hovedrollen i en musikal om livet til skuespilleren [[Tallulah Bankhead]]. Musikalen ble kalt ''Tallulah Who?'' og ble skrevet av henne selv og Shirlie Roden, med utgangspunkt i en biografi skrevet av [[Willie Rushton]]. Musikalen ble spilt fra 14. februar til 9. mars i [[Hornchurch]] i England, hvor den ble lansert som "Du vil bli overrasket av hva Tallulah gjorde, med hvem, og hvor ofte!" Stykket fikk gode anmeldelser fra de fleste anmelderne.<ref>
{{cite web|title=The Queen's Theatre listing of Quatro's performance in ''Tallulah Who?'' (via Wayback)|publisher=The Queen's Theatre, Hornchurch|location=Hornchurch, UK|year=2003|url=http://www.queens-theatre.co.uk/archive/tallulahwho1991.htm|archive-url=https://archive.today/20041216081341/http://www.queens-theatre.co.uk/archive/tallulahwho1991.htm|url-status=dead|archive-date=2004-12-16|access-date=2004-12-16}}
</ref><ref>
{{cite web|title=''Tallulah Who?''|publisher=The Guide to Musical Theatre|location=Accrington, UK|year=2012|url=http://www.guidetomusicaltheatre.com/shows_t/TallulahWho.html|access-date=2012-01-22}}
</ref>

I den senere tid har Quatro hatt ukentlige [[rock and roll]]-programmer på [[BBC Radio 2]]. Det første ble kalt ''[[Rockin' with Suzi Q]]'', og det andre programmet fikk tittelen ''Wake Up Little Suzi''.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/radio2/shows/quatro/|title=Suzi Quatro homepage|publisher=BBC|access-date=2011-07-20}}</ref>