Redigerer Superunknown (avsnitt)

== Musikk og tekster ==
Sangene på ''Superunknown'' fanget kreativiteten og tyngden fra bandets tidligere arbeider, mens det også fremviste et mer radiovennlig aspekt av gruppen. Steve Huey fra [[Allmusic|All Music Guide]] sa at bandets «tidligere [[punk]]-påvirkninger er sjelden synlige og er erstattet med overraskende effektive innslag av pop og [[psykedelisk musikk|psykedelia]]».<ref>Huey, Steve. [http://www.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&sql=Agsm1z83a8yv2 «Superunknown»]{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. [[Allmusic|All Music Guide]].</ref> Cornell karakteriserte albumet som mer «utfordrende» og «allsidig» enn bandets tidligere utgivelser<ref name="gardenoftheunknown"/>.<ref name="mesaboogie">«Interview With Soundgarden». ''[[Mesa Boogie]]''. 1996.</ref> Sangene på albumet er mere eksperimentelle og varierte enn bandets tidligere innspillinger. Noen sanger har en smak som minner om Midtøsten eller India (for eksempel «Half», sunget av Ben Shepherd). Andre sanger viser en [[The Beatles|Beatles]]-innflytelse, for eksempel «Black Hole Sun» og «Head Down». I et intervju med Guitar World i 1994 forklarte Thayil dette slik: «Vi så dypt nede i selve kjernen av våre sjeler, og der satt det en liten [[Ringo Starr|Ringo]]<ref name="sleepless"/>. Joda, vi liker å fortelle folk det er [[John Lennon]] og [[George Harrison]], men når du virkelig ser dypt inn i Soundgarden så er det en liten Ringo som ønsker å komme ut». Trommeslager [[Matt Cameron]] sa at eksperimenteringen på albumet var «bare et spørsmål om foredling»<ref name="neely"/>. 

Soundgarden benyttet en alternativ gitarstemming og uvanlige taktarter på flere av sangene på albumet. «Spoonman» og «Black Hole Sun» ble utført i drop-D mens «Mailman» og «4th of July» var satt i C. På noen sanger brukte de mer uortodokse gitarstemminger: «My Wave» og «[[The Day I Tried to Live]]» er begge i stemt i E-E-H-H-H-E (engelsk E-E-B-B-B-E). Soundgardens bruk av uvanlige antall slag per takt som signatur var også variert; «My Wave» bruker 5/4, «Fell on Black Days» er på 6/4, «Spoonman» veksler mellom 7/4 og 4/4, mens «Black Hole Sun» er 4/4 og bruker 9/8 i gitarsoloen. Thayil har sagt at Soundgarden vanligvis ikke vurderte taktangivelsen i en sang før bandet hadde skrevet den, og at bruk av ulike antall slag per takt var «en ren tilfeldighet».<ref>Rotondi, James. «Alone in the Superunknown.» ''Guitar Player''. Juni 1994.</ref>

Tekstene på albumet er ganske mørke og mystiske og dreier seg ofte om emner som [[angst]], [[narkomani|rusmisbruk]], [[selvmord]] og [[Depresjon (sykdom)|depresjon]]. Cornell var inspirert av [[Sylvia Plath]]s tekster på den tiden.<ref name="lanham">Lanham, Tom. «In Search of the Monster Riff». ''Pulse!''. Mars 1994.</ref> I en kommentar til albumets sangtekster sa Thayil at «mye av ''Superunknown'' synes for meg å handle om livet, ikke døden. De bekrefter det kanskje ikke, men fryder seg over det – som [[druide]]nes: ‘Livet er bra, men døden kommer til å bli enda bedre!’»<ref name="lanham"/>. Cameron sa at tekstene på albumet er «et stort ‘dra til helvete’ til verden, en appell om ‘å la oss være’.<ref name="journey">True, Everett. «Journey into the Superunknown». ''[[Melody Maker]]''. [[Mars 19]] [[1994]].</ref>» Cornell uttalte at «Let Me Drown» handler om «å dra tilbake til ditt rede for å dø»<ref name="badass">«Soundgarden: The Badass Seed». ''Rip'' magazine. April 1994.</ref>, «Fell on Black Days» er om å innse at «du er ekstremt ulykkelig»<ref name="journey"/>, «Black Hole Sun» handler om et «surrealistisk drømmelandskap»<ref name="badass"/> og «Limo Wreck» er en «‘skam på forfall’-sang»<ref name="gardenoftheunknown"/>, og «The Day I Tried to Live» handler om «å prøve å gå bort fra å passe inn i et mønster og å være innesluttet og ensom».[<ref>Foege, Alec. «The End of Innocence». ''[[Rolling Stone]]''. [[12. januar]] [[1995]].</ref> Cornell ble inspirert til å skrive «Like Suicide» etter en fugl fløy inn i et vindu i huset hans. Han fant den skadde fuglen og gjorde deretter slutt på dens lidelser ved å slå den med en murstein<ref name="journey"/>.

Låten «Spoonman» er bemerkelsesverdig på grunn av et innslag med ''Artis the Spoonman'', en gatemusikant i Seattle. Tittelen på sangen er kreditert til [[Jeff Ament]] fra Pearl Jam. Mens han var på settet til filmen ''Singles'' lagde Ament en liste over sangtitler til det fiktive bandet i filmen. Cornell tok det som en utfordring å skrive sanger til filmen ved hjelp av disse titlene, og «Spoonman» var en av dem. En akustisk demo-versjon av sangen vises i filmen.