Redigerer Supermarine S.4 (avsnitt)

== Flyet i bruk ==
S.4 ble registeret som ''G-EBLP'',<ref name="Jackson v3 p317">[[Supermarine S.4#refJackson1988|Jackson 1988]], p. 317.</ref> og det fløy første gang 24. august 1925.<ref name="Andrews p175">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 175.</ref> Den 13. september 1925, i [[Southampton]], satte det verdensrekorden (og britisk rekord ) på 226.752&nbsp;mph (365.071&nbsp;km/h).<ref name="Jackson v3 p317"/><ref name="Andrews p178">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 178.</ref>

Med store forhåpninger om britisk seier ble S.4, sammen med en Gloster III dobbeldekker sendt med båt til [[USA]] for å delta i 1925-løpet .<ref>''Flight'' 24 September 1925, p. 609.</ref> Flyet falt i sjøen under prøveflyvning i Bay Shore Park, [[Baltimore]] den 23. oktober 1925. Med H. C. Biard som pilot falt det i sjøen fra 200&nbsp;[[Fot (måleenhet)|fot]] (61&nbsp;m) og havarerte.<ref>''Flight'' 12 November 1925, p. 747.</ref> Biard overlevde med to brukne [[ribben]] og fortalte at han mistet kontrollen etter en voldsom [[vibrasjon|vibrering]] i vingene.<ref name="Andrews p179-80">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], pp. 179–180.</ref> Løpet ble vunnet to dager senere av [[løytnant]] [[Jimmy Doolittle|James Doolittle]] som fløy en [[Curtiss Golden Flyer]] med en gjennomsnittsfart på 232.573&nbsp;mph (374.443&nbsp;km/t), raskere enn S.4's verdensrekord en måned tidligere.<ref name="flightp703">''Flight'' 29 October 1925, p. 703.</ref>

De fleste kilder har antydet at ulykken skyldes voldsomme [[G-kraft|g-krefter]] kombinert med [[materialtretthet]].<ref name="flightp703"/><ref name="Andrews p180">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 180.</ref>