Redigerer Sunniva av Selja (avsnitt)

== Etableringen av legenden ==
Den eldste kilden som kjennes til legenden om Sunniva og de hellige menn på Selja og Kinn, er [[Adam av Bremen]] som mot slutten av 1000-tallet refererer at [[Paulus Diaconus]] i sin ''Historia Langobardorum'' fortalte at lengst mot nord, hos «[[samer|skridfinnene]]», ligger syv menn i en hule ved havet, tilsynelatende i dyp søvn. Noen skal ha ment at de sovende skulle forkynne [[ragnarok|verdens undergang]] for lokalbefolkningen, mens andre mente at noen av St. Ursulas 11.000 hellige jomfruer<ref>[https://www.britannica.com/biography/Saint-Ursula «St. Ursula», ''Britannica]</ref><ref>Ursula og hennes følge av 11.000 jomfruer omtalt i Dybdahl, Audun: «jomfrudagen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://snl.no/jomfrudagen]</ref> kom dit, men at både de reisende og skipene deres ble begravd av et [[skred|steinras]], og at [[Olav Tryggvason]] lot bygge en [[kirke]] der.<ref>[[Adam av Bremen]]: ''Beretningen om Hamburg stift'' (s. 212), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-20028-1</ref><ref>«''Paulus taler i sin Longobarder-Krønike om Nordboernes Frugtbarhed, samt om syv Mænd, der henligge paa Bredden af Oceanet i Skridfinnernes Egn.''» Adam av Bremen:  [https://heimskringla.no/wiki/Adam_af_Bremen:_Om_Landene_og_%C3%98erne_i_Norden]</ref> 

To andre kilder er fra siste del av 1100-tallet: ''Legenden om Sunniva'' og bare bevart i fragmenter. De ble muligens skrevet ca. 1170, i forbindelse med at bispesetet og Sunnivas levninger ble overført fra Selja til Bergen. ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]'' fra ca. 1190 framstiller kong Olav som den som etablerte den første kirken på Selja. Odd forteller at to [[høvding]]er fra [[Firdafylke]], Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, seilte til Trondheim der [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] styrte, det vil si 970-95. Om natten skal de ha ankret opp ved Selja og oppdaget et merkelig lys over øya som strålte ned fra himmelen. De fant en hvitblank [[hodeskalle]] som skal ha duftet søtt. De tok den med for å vise Håkon jarl og høre hans mening om dette. Men i mellomtiden var jarlen blitt drept, så i stedet møtte de Olav Tryggvason på [[Lade]]. Han tilkalte biskop Jon, også kalt Sigurd, og begge høvdingene skal da ha tatt [[dåp]]en. Kong Olav og biskop Jon dro til Selja og fant flere store huler som nylig var rast sammen. Mellom klippene fant de knokler med søtlig lukt, samlet dem sammen, og på «''biskopens begjæring og kongens beslutning ble det oppført en kirke''» på stedet. På en annen øy, Kinn, ble det gjort tilsvarende funn og angivelig observert [[jærtegn]] av samme slag.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olaf_Tryggves%C3%B8ns_Saga_-_af_Odd_Munk_(C.C.Rafn) ''Odd munks saga'' (kap. 25-26)]</ref>

Den yngste kilden til Sunniva-sagnet er den [[island]]ske ''[[Flateyarbok]]'' (rundt 1390) som også beretter om kirkene på Selja i samtiden.<ref>Dybdahl, Audun: «Sunniva den hellige» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Sunniva_den_hellige]</ref>

Kildene fra middelalderen er avfattet på både [[latin]] og [[norrønt]], trolig med felles opphav i en tekst som ble utarbeidet kort etter at Sunnivas helgenskrin ankom Bergen i 1170. Teksten kombinerte trolig eldre og nyere elementer, historiske hendelser og kjente sagnmotiver. Funn av knokler og tidlig etablering av det avsidesliggende Selja som [[kirkested]] teller som historiske fakta. Lærde [[sitat]]er i teksten gir grunn til å tro at en [[cistercienserordenen|cisterciensermunk]] ved [[Lyse kloster]], på oppdrag fra biskopen av Bergen, bidro ved utarbeidelsen av teksten da helgenskrinet kom til Bergen rundt 1170.<ref name="Ommundsen" />