Redigerer Sultplanen (avsnitt)

== Sultplanens effekt ==

Sultplanen forårsaket døden for millioner av innbyggere i de tysk-okkuperte områdene i Sovjetunionen.<ref>{{cite news |last1=Snyder |first1=Timothy |title=The Reich's Forgotten Atrocity |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/cifamerica/2010/oct/21/secondworldwar-russia |work=The Guardian |date=21. oktober 2010}}</ref> Historikeren [[Timothy Snyder]] anslår at «4,2 millioner sovjetiske borgere (for det meste russere, hviterussere og ukrainere) [ble] ble sultet ut av de tyske okkupantene i 1941–1944»".<ref>Timothy Snyder: ''Bloodlands: Europe between Hitler and Stalin''. Basic Books, New York 2010, s. 411.</ref> Blant ofrene var mange sovjetiske borgere med jødisk bakgrunn, som tyskerne tvangsforflyttet til [[getto]]er, og sovjetiske krigsfanger i tysk fangenskap.{{sfn|Tooze|2006|pp=476–485, 538–549}} Det var forbudt for sovjetiske borgere med jødisk bakgrunn å kjøpe egg, smør, melk, kjøtt eller frukt.{{sfn|Tooze|2006|p=482-483}} De såkalte [[Rasjonering|rasjonene]] for sovjetiske borgere med jødisk bakgrunn i [[Minsk]] og andre byer kontrollert av [[armégruppe sentrum]] var ikke mer enn {{convert|420|Cal|kJ}} om dagen. Titusenvis av sovjetiske borgere med jødisk bakgrunn døde av sult og sult-relatert sykdom vinteren 1941–1942.{{sfn|Tooze|2006|p=482}}

[[Fil:Bundesarchiv Bild 192-208, KZ Mauthausen, Sowjetische Kriegsgefangene.jpg|miniatyr|Nakne og utsultede sovjetiske krigsfanger i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir]]]]

De mest troverdige tallene for dødsraten blant sovjetiske krigsfanger i tysk fangenskap viser at 3,3 millioner døde, av totalt 5,7 millioner tatt til fange mellom juni 1941 og februar 1945, de fleste av dem direkte eller indirekte av sult.<ref>Christian Streit: ''Keine Kameraden: Die Wehrmacht und die sowjetischen Kriegsgefangenen, 1941–1945'', 4. reviderte utgave, Dietz, Bonn 1997, s. 128–190 og 244–253, særlig 244–246; Christian Gerlach: ''Kalkulierte Morde: Die deutsche Wirtschafts- und Vernichtungspolitik in Weißrußland'', 1941 ''bis'' 1944. Hamburger Edition, Hamburg 1999, s. 788–855 (for Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk).</ref> Av disse 3,3 millionene, så hadde 2 millioner allerede omkommet i begynnelsen av februar 1942.<ref>Streit: ''Keine Kameraden'', s. 128 og 357, note 5.</ref> Det enorme antallet omkomne var resultatet av overlagt politikk for utsulting av de sovjetiske krigsfangene. De tyske planleggerne hadde anslått å fange, og derved måtte gi mat til opp mot to millioner fanger innen de første åtte ukene av krigen, altså omtrent det samme som under [[slaget om Frankrike]] i 1940.<ref>Streit: ''Keine Kameraden'', s. 76; Alex J. Kay: «Ausbeutung, Umsiedlung, Massenmord. Die NS-Zukunftspläne für den Osten: Hungerplan und Generalplan Ost», i: ''Predigthilfe und Materialien für die Gemeinde, Ökumenische Friedensdekade 2012'', s. 44–50, her s. 47-48.</ref> Antallet franske, belgiske og nederlandske krigsfanger som døde i tysk fangenskap var ekstremt lavt sammenlignet med antallet døde blant sovjetiske krigsfanger.

Til tross for den ekstreme dødsraten blant sovjetiske krigsfanger, som utgjorde hoveddelen av ofre for sultplanen, så ble planen aldri fullstendig iverksatt grunnet svikt i det tyske felttoget.{{sfn|Tooze|2006|pp=476–485, 538–549}} Historikeren Alex J. Kay skrev: «hva man her har å gjøre med er planen for et program med  massemord uten sammenligning i moderne historie» <ref group="note">"what one is dealing with here is the blueprint for a programme of mass murder unprecedented in modern history".</ref><ref>Alex J. Kay: «Germany's Staatssekretäre, Mass Starvation and the Meeting of 2 May 1941», i: ''Journal of Contemporary History'', 41/4 (oktober 2006), s. 689.</ref> Bortsett fra isolerte tilfeller manglet de tyske styrkene mannskap for å kunne iverksette en matblokade av de sovjetiske byene, de klarte heller ikke å konfiskere maten. Tyskerne klarte å supplere sine kornlagre i betydelig grad, særlig fra lagre i det fruktbare Ukraina, og avskjære sovjeternes tilgang til dem. Det førte til omfattende sult i Sovjetkontrollerte områder, mest drastisk i [[beleiringen av Leningrad]], hvor om lag en million mennesker døde.<ref>Om beleiringen av Leningrad se Alex J. Kay: [http://www.freitag.de/politik/0904-vernichtungskrieg "Hungertod nach Plan"]. I: ''Der Freitag'', 23. januar 2009, s. 11.</ref> Tyskerne forsøkte også å sulte ut [[Kiev]] og [[Kharkiv]] i det tysk-okkuperte [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk]]en..<ref>{{cite book |last1=Epstein |first1=Catherine A. |title=Nazi Germany: Confronting the Myths |year=2015 |publisher=John Wiley & Sons |isbn=978-1118294789 |url=https://books.google.com/books?id=9bFYBQAAQBAJ&pg=PA142&lpg}}</ref> Under den tyske okkupasjonen døde om lag {{formatnum:80000}} av innbyggerne i Kharkiv av sult.<ref>{{cite book |last1=Subtelny |first1=Orest |title=Ukraine: A History |year=2000 |publisher=University of Toronto Press |isbn=0802083900 |url=https://archive.org/details/ukrainehistory00subt_0|url-access=registration |page=[https://archive.org/details/ukrainehistory00subt_0/page/469 469]}}</ref> Mangelen på mat førte også til utsulting av tvangsarbeidere og innsatte i konsentrasjonsleirer i Tyskland.