Redigerer Sultestreiken i Nord-Irland 1981 (avsnitt)

==Den første sultestreiken==

Fanger fra [[Den provisoriske IRA]] (PIRA) og [[Irish National Liberation Army]] (INLA), hvorav den første var [[Kieran Nugent]], begynte først med den såkalte [[pleddprotesten]] (''blanket protest''). De nektet å bære fengselsuniform, og gikk enten nakne eller med klær laget av pledd fra cellene.<ref name="c76"/>

I [[1978]], etter flere angrep på fanger når de gikk ut av cellene for å tømme dobøtter, ble dette utvidet til [[den skitne protesten]] (''the dirty protest''). Fangene som ikke fikk spesialstatus nektet å vaske seg, og smurte inn veggene i sine celler med ekskrementer.<ref>''Provos The IRA & Sinn Féin'', s. 220.</ref> De fremmet også fem konkrete krav, som ble velkjent som «Five Demands»:

* Retten til ikke å bære fengselsuniform.
* Retten til å ikke arbeide i fengselet.
* Retten til å fritt omgås andre fanger, og til å organisere egen utdanning og rekreasjon.
* Retten til ett besøk, ett brev og en pakke hver uke.
* Fullstendig gjenopprettelse for den soningstiden som ble trukket fra under protesten.

Denne protesten fikk først ikke så mye oppmerksomhet, og PIRAs ledelse så på den som et sidespor i forhold til den væpnede kampen.<ref name="pt3">''Provos The IRA & Sinn Féin'', s. 217.</ref><ref>Holland, Jack & McDonald, Henry (1996). INLA Deadly Divisions. Poolbeg, ISBN 1-85371-263-9</ref> Den begynte å trekke oppmerksomhet fra omverdenen da [[Tomas O Fiach]], den katolske [[Armagh erkebispedømme (katolsk)|erkebiskopen av Armagh]], besøkte fengselet og fordømte forholdene der.<ref>[http://www.guardian.co.uk/fromthearchive/story/0,,1055373,00.html «The deaths that gave new life to an IRA legend»] ''[[The Guardian]]'' Besøkt 26. mai 2007.</ref> I [[1979]] stilte [[Bernadette McAliskey]] opp til valg til [[Europaparlamentet]] med støtte til aksjonistene som sin hovedsak. Hun fikk 5,9% av stemmene, selv om Sinn Féin hadde oppfordret til boikott av valget.<ref>[http://www.ark.ac.uk/elections/fe79.htm «The 1979 European elections»] {{Wayback|url=http://www.ark.ac.uk/elections/fe79.htm |date=20070607184958 }} CAIN. Besøkt 26. mai 2007.</ref><ref>[http://www.irishecho.com/search/searchstory.cfm?id=8710&issueid=184 «A View North Anniversaries recall the rise of Sinn Féin»]   {{Wayback|url=http://www.irishecho.com/search/searchstory.cfm?id=8710&issueid=184 |date=20070928081010 }} ''[[The Irish Echo]].'' Besøkt 26. mai 2007.</ref> Kort tid etter dette ble ''Smash H-Block Campaign'' lansert, med McAliskey som fremste talsperson. Kampanjen hadde støtte til de fem kravene som sin plattform.

I tiden før sultestreiken begynte var det en rekke mord begått av begge sider i konflikten. PIRA skjøt ned og drepte flere fengselsbetjenter, mens lojalistiske paramilitære skjøt ned og drepte flere aktivister i Smash H-Block Campaign. McAliskey og hennes mann ble begge alvorlig såret i et drapsforsøk.

I oktober [[1980]] begynte syv fanger i [[Maze fengsel]], også kjent som Long Kesh, en sultestreik. Etter noen uker fulgte tre fanger i [[Armagh kvinnefengsel]], og så flere titalls fanger i Long Kesh som var med en kort tid. Flere lojalistiske fanger begynte også en sultestreik, men fikk liten støtte da de ble anklaget for å være opportunister som ville henge seg på republikanernes aksjon uten å risikere noe særlig selv. Da en av fangene var døden nær gikk den britiske regjeringen med på at fangene kunne bære sine egne klær. I desember 1980 ble sultestreiken avblåst, uten dødsfall.