Redigerer Suffragette (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Pre-election parade for suffrage in NYC.png|thumb|Paraderende suffragetter, i USA kalt suffragister, i [[New York]] i 1915. 20 000  kvinner skal ha deltatt i protestmarsjen. Amerikanske kvinner fikk stemmerett i 1920.]]
Bevegelsen bestod av en rekke organisasjoner som var løst sammenknyttet. Suffragettene tok ofte i bruk radikale virkemidler, som å lenke seg til fortausrekkverk, sette fyr på postkasser og knuse vinduer. Disse handlingene fikk ekstra stor oppmerksomhet, og var i samtiden svært sjokkerende for de fleste, nettopp fordi det var kvinner som utførte dem. En av de mest dramatiske hendelser skjedde i [[1913]], da [[Emily Davison]] under Epsom Derby gikk ut foran [[Georg V av Storbritannia|kong Georg Vs]] hest. Hun døde etter fire dager av skadene hun fikk. Mange av suffragettene ble fengslet, og flere av dem valgte da å [[sultestreik]]e, med det resultat at de ble tvangsmatet.

I 1913 vedtok [[det britiske parlamentet]] den såkalte ''Cat and Mouse Act'' («Katt og mus-loven»),<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/transformingsociety/electionsvoting/womenvote/case-study-the-right-to-vote/the-right-to-vote/winson-green-forcefeeding/cat-and-mouse-act/ «1913 Cat and Mouse Act»], ''UK Parliament''</ref> en lov som skulle hindre suffragettene i å få sympati fra allmennheten. Den åpnet for løslatelse av fengslede suffragetter som hadde blitt syke av sultestreiking, og ny fengsling av dem når de hadde kommet til hektene igjen. 

Under [[første verdenskrig]] ble det en alvorlig mangel på arbeidsføre menn i Storbritannia, siden mange menn var blitt sendt til fronten. Kvinner ble derfor satt inn i tradisjonelle mannsyrker, og dette førte til at mange fikk et nytt syn på kvinners evner og muligheter. Under krigen ble [[kvinnebevegelsen]] mer politisk orientert, og i [[1918]] vedtok parlamentet en lov som gav stemmerett til en del kvinner: De over 30 som var huseiere, hustruer av huseiere, bosatt på eiendommer med mer enn 5 pund årlig leie og de som hadde britiske universitetseksamener. I [[USA]] foregikk en parallell kamp, som endte med [[Det 19. tillegg til USAs grunnlov|det 19. tillegg]] til grunnloven som gav kvinner stemmerett i [[1920]]. I Storbritannia fikk kvinner stemmerett på like vilkår som menn i [[1928]].