Redigerer Sudetenkrisen (avsnitt)

=== Situasjonen før første verdenskrig ===
[[Fil:Germans in western Austro-Hungaria.gif|thumb|right|250px|Fordeling av etniske grupper i [[Böhmen]] og [[Mähren]] i [[Østerrike-Ungarn]] i 1911.]]
[[Sudetenland]] var en region i [[Böhmen|Nordvest-Böhmen]] som hovedsakelig var bebodd av etniske tyskere (sudettyskere). Tyskere hadde bodd i området siden det 6. århundre.{{tr}} Fra det 12. århundre var Böhmen og Mähren et eget kongerike i [[det tysk-romerske rike]], men uavhengig av de tyske riksstendene.

Etter at det [[přemyslidiske dynasti]] døde ut i 1306, ble Böhmen styrt av det luxemburgske dynasti, deretter det [[jagellonske dynasti]], og senere av [[Huset Habsburg]]. I det 12. og det 13. århundre kom det store bølger av tyske innvandrere til både Böhmen og Mähren. Innvanderne konsentrerte seg i grenseområdene, hvor tyskerne grunnla mange byer. Enkelte av de senere tyske områdene var inntil [[tredveårskrigen]] hovedsakelig befolket av tsjekkere. Etter krigshandlingene og etterfølgende hungersnød og epidemier ble tyskere planmessig vervet til å bosette seg i området av Böhmens adel.

Inntil 1806 hørte Böhmen, Mähren og Schlesien til det tysk-romerske rike, hvoretter Habsburgerne innlemmet kongerikene [[Kongeriket Böhmen|Böhmen]] og Mähren i keiserriket Østerrike. De forble en del av det østerrikske keiserriket da de i 1867 slo seg sammen med kongeriket Ungarn for å opprette [[Østerrike-Ungarn]]. I løpet av det 19. århundret vokste nasjonalismen både blant tyskere og tsjekkere, og flere konflikter og sammenstøt mellom de to gruppene oppstod, blant annet i 1848, da den tysk-talende delen av befolkningen ønsket å delta i utbyggingen av en tysk nasjonalstat, mens den tsjekkisk-talende delen av befolkningen insisterte på å holde Böhmen utenfor slike planer.

Siden Sudetenland ikke dannet et enkelt historisk område, men var under den böhmiske kronen, er det vanskelig å skille Sudetenlands historie fra Böhmen og Mährens historie. Men i den siste halvdelen av det [[1800-tallet]] begynte også sudettyskernes nasjonalistiske følelser å vokse. I kjølvannet av den økende nasjonalismen oppstod navnet «Sudetendeutsche» (sudettyskere) på begynnelsen av det [[20. århundre|1900-tallet]]. Disse utgjorde opprinnelig en del av en større klassifisering av tre grupperinger av tyskere i det østerrikske keiserriket, som også inkluderte «Alpendeutsche» (Alpetyskere) i det som senere ble [[Republikken Østerrike]] og «Balkandeutsche» (Balkantyskere) i [[Ungarn]] og i regionene øst for dette. Av disse tre begrepene overlevde kun «Sudetendeutsche», på grunn av etniske og kulturelle konflikter i Böhmen.

På slutten av [[første verdenskrig]] begynte Østerrike-Ungarn å gå i oppløsning, og den 28. oktober 1918 erklærte [[Tsjekkoslovakia]] seg som en selvstendig stat. Sudettyskerne ville ikke bli en del av Tsjekkoslovakia, og samme måned erklærte områdene Nordöst-Böhmen, Nord-Mähren og Østerriksk-Schlesien seg som ''Deutschösterreichische Provinz Sudetenland'' i oktober 1918, og sluttet seg til [[Republikken Tysk-Østerrike]] i november 1918. Fra slutten av samme måned rykket tsjekkoslovakiske tropper inn i området og avbrøt etableringen av en tysk-østerriksk forvaltning. I desember flyktet provinsregjeringene i provinsene Deutschböhmen og Sudetenland i eksil for å unngå å bli tatt til fange. I september 1919, ble Sudetenland tildelt Tsjekkoslovakia ved fredsslutningen med Østerrike, [[Saint-Germain-traktaten]].