Redigerer Styving (avsnitt)

== Styving i kulturlandskapet ==
[[Fil:Sogn Folkemuseum kyllet tre.jpg|mini|Kyllet tre på Sogn Folkemuseum. {{ byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]

Områder som var preget av høsting av løv har ofte mangesidig bruk av arealene. Dobbeltbruk med beiting og slått langs bakkenivå og høsting av tresjiktet maksimerte produksjonen. Slik arealbruk formet parklignende lysåpne lunder som utgjør karakteristiske semi-naturlige vegetasjonstyper med en spesiell plantesammensetning. Slik arealbruk var lite egnet til mekanisering. Dette er trolig svært bærekraftige produksjonssystemer. <ref> Ingvild Austad, Leif Hauge og Mons Kvamme: Bruk av lau og lautrefor i Norge. Rapport fra forprosjektet. HSF Rapport nr. 01-2007. s. 7 - 8. </ref>

Styvingstrærne kunne stå i innmarka, både i åker og eng, helst i utkanten av jordene, på åkerholmer, i steingjerder og steinrøyser og andre steder hvor man ikke dyrket, langs veier og elveløp og som tuntrær. På arealer som ikke kunne dyrkes kunne man over tid lage et område med trær der løvet kunne høstes, i Sverige brukes det karakteristiske begrepet ''löveng'' om slike steder, mens ''høstingsskog'' er et begrep som er tatt i bruk av norske botanikere som studerer kulturlandskap. Ur i bratte sørvendte lier med gunstig klima var ideele steder der varmekjære lautrær som alm og lind trivdes. <ref>{{Kilde www |url=http://www.coast-alive.eu/node/12393 |tittel=Coast Alive besøkt 8.11.2021  |besøksdato=2013-05-29 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304194456/http://www.coast-alive.eu/node/12393 |url-status=død }}</ref> I norske dialekter er det et rikt vokabular.
[[Fil:Lauvkniv.jpg|mini|left|Laukniv av norsk type. Tegning:[[Bruker:Bjørn som tegner]].]]
Enkelte treslag kunne også bli høstet ved bakkenivå, som hassel, gråor og bjørk, ''stubbeskudds-skoger''.<ref> Ingvild Austad, Leif Hauge og Mons Kvamme: Bruk av lau og lautrefor i Norge. Rapport fra forprosjektet. HSF Rapport nr. 01-2007. s.9. </ref>

Høstingsskogen kunne gjerne vær kombinert med beite; dyra beita på bakken og åt løv av mindre trær og lave greiner, men styvingstrærna var såpass høye at dyra ikke rakk opp, men likevel så lave at de var enkle å høste.

Sørlandets største edellauvskogreservat er [[Listeid naturreservat]] som omfatter et variert naturområde med stort innslag av varmekjær edellauvskog. Her finner man også gamle styvingstrær. En liten del av reservatet skal skjøttes aktivt for å forsøke å bevare noen av styvingstrærne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.coast-alive.eu/node/12393 |tittel=Coast Alive besøkt 8.11.2021  |besøksdato=2013-05-29 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304194456/http://www.coast-alive.eu/node/12393 |url-status=død }}</ref>

[[De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum]] på Kaupanger arbeider aktivt med å skape et [[friluftsmuseum]] med kulturlandskap. Styvinger av ulike treslag er en del av dette.

I Nederland finnes uttrykket «knotten» om et arbeide som utføres på trær langs bekkeløp og kanaler, slik at trærne fremstår som styvinger. Dette utføres fortsatt som en del av vedlikehold av kulturlandskapet, med sikte på å stabilisere trærne mot å velte ned i kanalene dersom der blir sterk vind. Ifølge tradisjonen var slike grener også brukt som dyrefôr.

De tradisjonelle høstingsskogene er i dag en truet skogstype, og stuving av trær er en aktivitet som siden 2004 kan få tilskudd på stats- eller fylkesnivå.<ref>{{kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-02-04-448?q=milj%C3%B8tiltak%20jordbruket%20tilskudd |utgiver=[[Lovdata]] |tittel=Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket}}</ref>