Redigerer Stuv den blinde Tordsson (avsnitt)

== Stuvs skaldediktning ==
Den ''Haraldsdrápa'', som Stuv framførte i Nidaros, er nå tapt. Åtte strofer, eller snarere fire strofer og fire halvstrofer av et arvekvad (arvedråpa) til Harald er imidlertid gjengitt og bevart i [[Snorre Sturlason]]s ''[[Harald hardrådes saga]]''. Diktet kalles ''Stúfsdrápa'' eller ''stufa'' og har et ''klófastef'' <ref>Et ''klófastef'' er et refreng fordelt på flere linjer. I ''Stúfsdrápa'' er det tre omkvedsstrofer. Det første verset av dråpaen avsluttes med første omkvedsstrofe; andre vers avsluttes med annen omkvedsstrofe osv.</ref> som består av tre linjer og som inneholder en bønn for den avdøde kongens sjel. Som alle arvdråpaer oppsummeres i diktet hovedpersonens liv og bragder. De bevarte strofene omtaler kongens bragder i [[Jorsal]] (Jerusalem) i 1036; hans ekteskap med den russiske prinsesse [[Ellisiv av Kyiv]] (Ellisiv Jarisleifsdatter); krigen i Danmark 1049-1050, og kongens død i [[slaget ved Stamford Bridge]] i 1066. En halv strofe, som trolig kommer fra samme diktet, er gjengitt i '' [[Skaldskaparmål]]'' og inneholder en skildring av [[slaget ved Niså]] 1062.

Seks av de overleverte strofene er satt inn i ''Heimskringla'', der Snorre bruker dem som referanser. Til den første av disse strofene har Snorre skrevet kommentar: "Så sier Stuv skald, som selv hadde hørt kongen fortelle om dette." I likhet med skalden [[Tjodolf Arnorsson]] synes Stuv å ha tilhørt en historisk objektiv "skole" av skalder som så sin oppgave i så sannferdig som mulig - men i et kunstnerisk språk – å beskrive de historiske hendelsene. Det ville være best om de var til stede da hendelsene fant sted,<ref>Den mest kjente eksempelet på dette er at [[Olav den hellige]] før [[slaget på Stiklestad]] satte sine skalder i skjoldborgen slik at de selv kunne se hva som skjedde. ''«Dere skal stå her og se alt det som kommer til å hende her. Da trenger ingen å fortelle dere om det, for dere skal sjøl si sagaen og dikte om det siden.»'' (''Olav den Helliges saga'', ''Heimskringla'', kap. 206)</ref>

Hvor lenge Stuv levde etter at han fullførte sin arvedråpa om kong Harald er ukjent.