Redigerer Studentlue (avsnitt)

=== I Norge ===
[[Fil:Russ på 17. mai, ca. 1921 - no-nb digifoto 20140704 00022 bldsa PK18618.jpg|thumb|«Russ på [[Norges grunnlovsdag|17. mai]], ca. 1921». [[Gymnas]]iastene har russeluer og russestokker.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:Russ passing by the Royal Castle in Oslo, May 17th 2002.jpeg|thumb|[[Russefeiring|Russ]] med røde russelue foran [[Det kongelige slott|Slottet]] i Oslo [[Norges nasjonaldag|17. mai]] [[2002]].]]

==== Norske studentluer ====
[[Universitetet i Kristiania]], som åpnet i 1811, fikk sin egen studentuniform i 1820.<ref name="Gadd, Olof">{{Kilde artikkel 
 | forfatter=Gadd, Olof
 | oversetter=
 | publikasjon=Kulturen
 | utgivelsesår=1986
 | tittel=De nordiska studentmössorna
 | forlag=Lund : Kulturen, 1935- |side=94-109 : ill.
 | id=ISSN 0454-5915
 | språk=Svensk
}}</ref> Antrekket besto av en svart [[livkjole]] med grønne broderier på fløyelskragen, svarte bukser med svarte fløyelsbeiser (breie striper langs hvert buksebein) og en [[snutehatt]]. Uniformen ble ganske dyr, og allerede i 1830 var den blitt uvanlig. Under studentmøtet i København i [[1845]], hadde de norske studentene på seg svarte skyggeluer med kokarde (rund rosett) i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått. Til studentmøtet i Kristiania i [[1852]] ble en spesiell norsk studentlue innført, en lue med skjerm og svart topp (pull) brettet opp mot en knapp øverst. På sømmen mellom hattebåndet og toppen var en hvit snor, og foran på båndet var nasjonalkokarden med et sølvportrett av [[Minerva]] i profil. På høyre side var den prydet med en [[pompong]] (dusk) i silke hengende i en kort silkesnor. I 1920-årene ble det av og til brukt en enklere sommerlue uten dusk og med hvit topp.<ref name="Gadd, Olof"/>

Studentlua kunne utelukkende bæres etter bestått studenteksamen, [[examen artium]], avgangseksamenen fra det gamle [[gymnas]]et, og [[immatrikulering]] ved et universitet.{{tr}} Lua var opprinnelig tenkt som en del av en [[studentuniform]].{{tr}}

Dusken skal bæres liggende over høyre skulder.{{tr}} I likhet med [[skikk og bruk]] for andre former for hodeplagg, skal menn som hovedregel ikke bære studentlue innendørs.{{tr}} Som det fremgår av illustrasjonen, var snora opprinnelig mye kortere.{{tr}} 

Studentlue har også blitt brukt av tidligere studenter som tegn på akademisk verdighet og tradisjon ved høytidelige anledninger, deriblant av rektor [[Ole Didrik Lærum]] ved Universitetet i Bergen, som kunne bære den sammen med kjede og kappe som [[embetsdrakt]] ved besøk i utlandet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lærum, Ole Didrik | utgivelsesår = 1995 | tittel = Styrets og rektors ansvar, rolle og oppgaver på universiteter og høgskoler | utgivelsessted = no# | forlag = Det norske universitetsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030809049 | side = 22}}</ref>

Da den britiske politikeren [[Winston Churchill]] ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Universitetet i Oslo]] i mai 1948, ble alle akademikere oppfordret til å bære duskelue. Fordi Churchill samtidig ble immatrikulert som student, fikk han overrakt en studentlue som han brukte under hele høytideligheten på promosjonsdagen.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arkivet_etter_Hans_H._Holm&mobileaction=toggle_view_desktop lokalhistoriewiki.no: Arkivet etter Hans H. Holm]</ref>

==== Russeluer ====
Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra [[1905]], da [[rød]]e russeluer først ble brukt i russetoget av unge gutter i avgangsklasser ved de høyere skoler i [[Oslo|Kristiania]]. Norges første russelue skal ha vært inspirert av tyske studentluer og ble skapt av Charles J. Bø, artiumselev ved Otto Andersens skole, medeleven [[Wilhelm Morgenstierne]]<ref>{{ Kilde avis | dato = 1936-02-21 | tittel = Kongsberg Dagblad 1936.02.21 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Kongsberg;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19360221_50_44_1 | side = }}</ref> og hattemaker Hans H. Holm («Hatte-Holm“) i Oslo.<ref name="alt-startet-med-en-lue">{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/historier-fra-museet/dypdykk-i-samlingen/alt-startet-med-en-lue/|tittel=Norges første russelue?|besøksdato=2024-01-23|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> Lua var en rød sportslue (lett skyggelue) med flat pull, lakkbrem og kokarde (rosett) i nasjonalfargene foran.<ref name="alt-startet-med-en-lue"/> Den ble valgt blant to utkast, det første var en blå lue, og det ble laget 200 røde russeluer det året. Året etter, 17. mai 1906, var russelua representert i alle de norske byene hvor det fantes gymnas med eksamensrett.<ref name="alt-startet-med-en-lue"/> Lua ble revidert i 1912 da Gustav Asplin ga den dagens form med større, poseformet pull og svart snor med dusk som de svarte studentluene fra 1850-årene.<ref name="alt-startet-med-en-lue"/> I [[1916]] ble de [[blå]] russeluene første gang brukt av russ ved [[Oslo handelsgymnasium]], en høyere skole som særlig ga undervisning i økonomi.{{tr}} Likevel regnes [[1953]], året da [[gymnas]] med økonomisk fagretning ble treårig, som blårussens fødselsår. Russelua ble et symbol på russefeiringen og en del av overgangsritualet til studentlivet. I dag er russelua fortsatt en viktig del av russefeiringen.