Redigerer Strutsefugler (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Med en høyde på opp mot {{nowrap|275 cm}} og en vekt inntil {{nowrap|156 kg}} (avhengig av kjønn) er [[struts]]en (''Struthio camelus'') den største nålevende fuglen på kloden vår.<ref name="Folch ''et al.'' (2016)"/>

Strutsefuglene har avvikende [[anatomi]]ske egenskaper i forhold til de fleste andre fugler, blant annet i [[skjelett]]et og [[fjær]]enes oppbygning. Egenskapene kan delvis forklares med [[neoteni]], altså med at strutsefugler så å si er storvokste kyllinger. Fjærene består utelukkende av [[dun]] og er et eksempel på dette, likeså at de fleste artene er flygeudyktige og mangler kjøl på [[brystbein]]et.

Det har vært spekulert i om strutsefuglenes flygeudyktighet er en [[plesiomorfi|opprinnelig]] egenskap, altså at strutsefuglene [[evolusjon]]ært sett skilte lag fra de resterende fuglene før disse utviklet flygeferdigheten. Det gjorde de imidlertid ikke. Strutsefuglenes [[progenitor]] kunne fly, så artene må ha gitt opp denne måten å bevege seg på til fordel for størrelse og hurtighet langs bakken. Årsaken kan ha vært manglende fiender. Dette forsto man når det ble klart at tinamuene, som til en viss grad har bevart flygeevnen, ble erklært som [[søstergruppe]] til alle andre strutsefugler. Videre har man registrert at strutsen utfører flagrende [[refleks]]bevegelser med vingene, som hadde vært uforklarlige hvis den ikke hadde hatt en flygende stamfar.