Redigerer Strilelandet (avsnitt)

== Begrep == 
''[[Stril]]'' var historisk sett en nedsettende betegnelse på befolkningen i [[Bergen]]s omland og brukt særlig av Bergens [[byborger]]e eller øvrighetspersoner. Betegnelsen ble særlig brukt om fiskere og fiskerbønder som kom roende til byen for å selge sine [[naturalia]]. Opphavet til begrepet ''stril'' er ukjent, og det er flere teorier omkring opphavet til dette begrepet. Betegnelsen var i vanlig bruk fra 1700- og 1800-tallet. En teori er at befolkningen var særlig stridbar og ofte gjorde opprør mot skattlegging og annen myndighetsutøvelse. En annen teori er at navnet skriver seg fra et tradisjonelt antrekk med bukse og strømper i ett stykke, kalt strilebrok.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solheim, Torolv  | utgivelsesår = 1978 | tittel = Ei strilekrønike | isbn = 8252108466 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401121 | side = }}</ref> En teori er at betegnelsen kommer av et verb ''å strila'' med betydningen «streve og ro».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257306894  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070520013 | side = }}</ref> En teori er at ''stril'' skriver seg fra et gammelnorsk ord som betyr grå eller blankslitt, med henvisning til det nakne grå værbitte berget som er vanlig i området. En tekst fra 1723 delte Bergenshuus lens innbyggere inn i tre deler: vossinger, hardinger og «haarder». Haardene bodde ifølge denne teksten i Nordhordlands fogderi bestående seks prestegjeld og kalles striler, særlig de som bodde i [[Osterfjorden]]. [[Johan Sebastian Welhaven]] skrev i 1842 at strilene bebodde et uklart avgrenset område på vestkystene (fra [[Stad]] og sørover) eller i Bergens omegn (Welhaven var oppvokst i Bergen og hans søster Maren var gift med [[Michael Sars]] som var prest i [[Lindås]]).<ref name="Grind" /> [[Ivar Aasen]] skrev at stril er betegnelse på innbyggere i Bergens omegn og ble ansett som et økenavn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk Ordbog: med dansk Forklaring | isbn = 8251300290 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348147 | side = }}</ref> En teori knytter betegnelsen til en Steingrim Stryl omtalt i [[Håkon Håkonssons saga]].<ref name="Grind" /> Den eldste kjente bruken av begrepet var omtalen av omlandsbefolkningen ved signingen til [[Håkon Håkonsson]] på [[Bergenhus festning]] i 1217<ref>[[Bergensposten (tidsskrift), 4, 2018|Omgrepet Stril]]</ref>, og mye senere gir [[Amalie Skram]] på slutten av 1800-tallet en samtidsbeskrivelse av strilene sett med [[bergen]]ske øyne i [[Hellemyrsfolket]], ingen av dem i særlig flatterende ordelag. 

:''Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. ... Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051304047|tittel=Amalie Skram: Hellemyrsfolket|besøksdato=2020-10-26|forfattere=|dato=|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>
I verket ''Medisinalberetninger fra Nordhordland'' (1881) gis denne beskrivelsen:
:''Levemåden er over hele distriktet yderst tarvelig. Ja, der findes vel ikke i det ganske land et distrikt der i denne henseende kan stilles ved siden af strilelandet. [..] Religiøs vækkelse finder sjelden sted her, men vel politisk, thi på grund af de medfødte charakterfeil, misundelse og mistro, ere de ellers godtroende striler altfor tilbøilige til uden kritik at lytte til omreisende eller hjemmeværende agitatorers republikanske taler, der gå ud på at rive ned på styrelsen og mistænkeliggjøre de bedre stillede.{{Trenger referanse}}''

Fra omkring 1960 ble begrepet ''stril'' mindre belastet og benyttes nå gjerne av lokalbefolkningen som identitetsbærer på samme måte som ''[[harding]]'', og en lokalavis i distriktet heter fra 1961 [[Strilen]].

Gjennom massiv utbygging av veinettet har Bergen og Strilelandet blitt knyttet stadig nærmere sammen, med den følge at mange bergensere har bosatt seg på Strilelandet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/bokmalsboom-pa-strilalandet-1.7130730|tittel=Bokmålsboom på strilalandet|besøksdato=2020-10-26|dato=2010-05-20|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>