Redigerer Strekkstagplattform (avsnitt)

=== Stagene ===
Som regel brukes [[stag]] for å holde plattformen på plass. Stagene er sylindriske rør som er skrudd eller sveist sammen. [[Kjetting]] eller [[wire]] kan også i teorien brukes. 

Stagene dimensjoneres i fire [[grensetilstand|grensetilstander]]: [[Bruksgrensetilstand|bruksgrensetilstanden]], [[bruddgrensetilstand|bruddgrensetilstanden]], [[utmattingsgrensetilstand|utmattingsgrensetilstanden]] og [[ulykkesgrensetilstand|ulykkesgrensetilstanden]] med nødvendige sikkerhetsmarginer.

For belastningene på stagene er de [[Hydrodynamiske krefter|hydrodynamiske bølgelastene]] som betegnes som ringing og springing viktige.<ref>Arne Kvitrud: Ringing – status, Petroleumstilsynet, 2009 – se også {{kilde www |url=http://www.kvitrud.no/2009-09-02%20Ringing%20status.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170312155550/http://kvitrud.no/2009-09-02%20Ringing%20status.htm |arkivdato=2017-03-12 }}.:</ref> Ringing og springing er forårsaket av høyere ordens komponenter av [[bølgelaster|bølgelasten]] på skroget. Springing ser ut til å være begrenset til andre ordens bølgeeffekter, mens ringing også omfatter høyere enn andre ordens effekter. Ringing og springing virker på konstruksjoner med egensvingeperioder som er lavere enn bølgeperiodene. Det vil for strekkstagplattformer være i [[hiv (rotasjon)|hiv]], [[Pitch (vinkel)|pitch]] og [[rulling]]. Siden hiv, pitch og rulling i strekkstagplattformer har liten [[demping]] vil små laster kunne gi betydelige lastvirkninger. Springing gir en varierende last med en lav amplitude på konstruksjonene. Virkningen vil derfor ofte komme mest markert til utslag i utmattingsberegningene, selv om de også vil bidra til maksimallastene. Ringing er beskrevet å være "transient", og har mer form av impulslaster – plutselig(e) slag på konstruksjonen som dempes ut over noen sykler. Det er likevel ikke noen impulslast siden den bygges opp over noen få sykler. Lasten virker som en [[slamming]]last, men det er ikke noen sjokkbølger forårsaket av luft som i sjokkbølger. Virkningene vil komme mest på [[ekstremverdi|ekstremverdiene]], selv om de også bidrar til utmatting. Ringing vil også bidra til bruksgrensetilstandene da det kan gi vibrasjoner som er uønskede. Ringing beregnes vanligvis etter metoder utviklet av Faltinsen, Newman og Vinje<ref>Faltinsen, O. M., J. N. Newman, and T. Vinje: Non-linear wave loads on a slender vertical cylinder. Journal of Fluid Mechanics 289, side 179-198, 1995</ref> og av Malenica og Molin,<ref>Malenica, S. og B. Molin: Third-harmonic wave diffraction by a vertical cylinder. Journal of Fluid Mechanics, volum 302, side 203-229. 1995.</ref> men det er likevel vanlig å gjøre modellforsøk når ringing er viktig.

Et viktig dimensjoneringskriterium for strekkstagene er også at en ikke ønsker at stagene skal komme i slakk, for eksempel i en [[Hundreårsbølge|hundreårsstorm]] kombinert med lavvann og høy variabel last på dekket<ref>M.H. Patel og .I. Park: Tensioned buoyant platform tether response to short duration tension loss, Marine Structures, Volume 8, Issue 5, 1995, Pages 543–553.</ref> eller som følge av vannfylling av skroget. Valget av sikkerhetsfaktorer mot tap av strekk avhenger av hvor alvorlig konsekvensene kan være. Det er hevdet at dersom stagene går i slakk, kan resultatet være betydelige plattformbevegelser, knekking, eller "snappe"-laster i stagene. En strekkstagplattform med fire bein vil ikke være utsatt for større bevegelser før to tilstøtende ben mister strekket samtidig. Selv da, viser analyser at en kort periode med slakk (ved passering av en stor bølgedal) ikke fører til betydelige plattformbevegelser. Likeledes betyr kortvarig slakk ikke store bøyespenning i stagene.<ref>J. N. Brekke ogT. N. Gardner: Analysis of Brief Tension Loss in TLP Tethers, J. Offshore Mech. Arct. Eng, februar 1988, Volume 110, Issue 1, 43 (5 sider).</ref> Under slakk, er dynamikken drevet av at når spenningen og hastigheten den nedre delen av strekkstaget er null, har den øvre delen av strekkstaget og strekkstagplattformen en bevegelse nedover.<ref>T.B.Johannessen, S.Haver, T.Bunnik og B.Buchner: Extreme Wave Effects on Deep Water TLPs – {{kilde www |url=http://www.marin.nl/upload_mm/f/5/e/1807494158_1999999096_2006-DOT_JohannessenHaverBunnikBuchner.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160705193508/http://www.marin.nl/upload_mm/f/5/e/1807494158_1999999096_2006-DOT_JohannessenHaverBunnikBuchner.pdf |arkivdato=2016-07-05 }}.</ref>

Den høye forspenningen er en hindring for økning av nyttelasten på strekkstagplattformer. Når strekket blir redusert, blir bølge-induserte aksiallaster viktige. Denne får stagene til å gjennomgå svingninger beskrevet av Mathieu-ligningen. Selv om det er en ustabil tilstand, begrenser dempningen sideveis bevegelser. Men det er nødvendig å kontrollere at Mathieu ustabilitet ikke opptrer.<ref>M.H. Patel og H I Park: Dynamics of tension leg platform tethers at low tension. Part I – Mathieu stability at large parameters, Marine Structures, Volume 4, Issue 3, 1991, Pages 257–273.</ref>

Det er vanlig å kreve at tap av ett strekkstag ikke skal få alvorlige konsekvenser.<ref>Som i DNV-OS-C105 Section 3 C104.</ref>

Under installeringen av stagene blir skroget senket slik at den kommer ned på en lav dypgang, som er lavere enn det den normalt opererer i. Stagene festes i fundamentet og i skroget. En tømmer så vann ut av skroget (ballasterer) til en får ønsket dypgang. Stagene blir da strukket ut, og en har et permanent strekk i stagene – strekkstag. Ved fjerning må en senke skroget ned, løsne strekkstagene og flytte skroget.