Redigerer Strekkbenk (avsnitt)

== Bruk ==
Strekkbenken (engelsk ''rack'') kom til ''[[Tower of London]]'' rundt 1420, anskaffet av hertugen av [[Exeter]], og fikk derfor kallenavnet «hertugen av Exeters datter». Den ble betjent av ''[[yeoman|yeomen]]'', og lignende innretninge er kjent fra Irland på 1600-tallet og senere i [[Portugal]].<ref>[https://www.britannica.com/technology/rack-torture-instrument «rack», '' Britannica]</ref>

I [[Finnmark]] kjenner man til at den ble brukt mot en fattig manns kone som het Dorthe og tok imot [[almisse]]. «''Hun blev havt på Søen, og samme Aften på Pinebænken og grueligen pint. Hun døde samme Nat i Fængselet foruden Dom og blev udslæbt og kastet på Bålet med de andre som blev brændt den Tid.''»<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 129), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref>  

[[Jesuitt]]en og [[martyr]]en [[Nicholas Owen]], kjent for byggingen av [[prestegjemme]]r, døde etter flere dagers tortur på strekkbenken i ''Tower of London'' i februar 1606. Owen ble arrestert da han fulgte fader Garnet til et sted ved [[Worcester]] der presten ville gå i dekning i kjølvannet av [[kruttsammensvergelsen]]. Jesuitter fikk skylden for komplottet, selv om de skyldige var tatt.<ref>[https://www.jesuits.global/saint-blessed/saint-nicholas-owen/ Jesuitten Nicholas Owen]</ref> [[Guy Fawkes]] antas også å ha blitt underkastet slik tortur, ettersom den kongelige bemyndigelsen er bevart. 

I 1628 ble spørsmålet om metoden var lovlig reist for ''Privy Council'' i saken mot John Felton, som hadde myrdet George Villiers, hertug av Buckingham. Dommerne motsatte seg dette som stridende mot engelsk lov.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911). «Rack».'' Encyclopædia Britannica''. Vol. 22 (11th ed.). Cambridge University Press. s. 779–80.</ref> Året før hadde [[Karl I av England]] gitt irske domstoler myndighet til å straffe en katolsk prest på denne måten; dette synes å ha vært strekkbenkens siste anvendelse i Irland.