Redigerer Strandsitter (avsnitt)

=== Oppblomstring av strandsteder ===
Strandsitteren var verken gårdbruker eller [[byborger]], og begrepet hadde opprinnelig trolig en nedlatende betegnelse.<ref name=":1" /> Strandsitteren kunne ha betale en årlig [[festeavgift]] for sin [[tomt]], eller han kunne ha en muntlig avtale om tillatelse til å benytte tomta. Arbeidshusmenn (som ryddet sin egen plass i utmarka og hadde arbeidsplikt for jordeieren) typisk for Østlandet og Trøndelag, mens bygselshusmenn (uten jord) var typisk for Vestlandet der de ble kalt strandsittere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holt, Lars Jakob | utgivelsesår = 1980 | tittel = Fra istid til nåtid | isbn = 8203092896 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072400009 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emblem, Terje | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norgeshistorie før 1850 | isbn = 8202141745 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080508229 | side = }}</ref>

[[Fil:Vik - no-nb digifoto 20160217 00092 NB MIT FNR 00849 A (cropped).jpg|thumb|[[Vikøyri]] hadde tidligere mange strandsitter (foto fra rundt 1940).{{byline|Nasjonalbiblioteket}}]]

Begrepet er kjent fra [[1500-tallet]].<ref name=":1" /> Strandsitter-vesenet var særlig vanlig i fjordene på Vestlandet, ikke minst rundt [[Sognefjorden]]. For eksempel var [[Sogndalsfjøra]] opprinnelig en allmenning der gårdene hadde lager- og utskipingsplass for varer. Strandsitterne i Sogndalsfjøra omtales som jordløse husmenn som tidvis arbeidet på gårdene i Sogndal, i [[Lærdal]], [[Vik]] og [[Solvorn]] var det lignende forhold. I Sogndalsfjøra var det midt på 1700-tallet opp mot 200 strandsittere og presten Heiberg skrev at barna ble oppdradd i «skadelig lediggang og ørkesløs armod».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sogndalsfjøra i historisk perspektiv | isbn = 8272820579 | utgivelsessted = Sogndal | forlag = Sogn og Fjordane Distriktshøgskule | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091308039 | side = }}</ref> I biskop [[Jacob Neumann|Neumanns]] tid skal det ha vært 240 strandsittere på [[Vikøyri]] som besto av en vrimmel små og elendige hytter der beboerne stort sett levde av sjøen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Halkild | utgivelsesår = 1949 | tittel = Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042 | side = }}</ref> Strandsitterne i Vik slo seg ned på [[allmenning]]en for naust tilhørende gårdene lenger oppe i bygda og det utviklet seg til en liten by av husmenn og utgjorde en vesentlig arbeidskrafreserve for bøndene i dalen. I 1846 var det på Vikøyri omkring 200 bygninger reist etter brannen i 1838, for en stor del bolighus bebodd av strandsittere.<ref>[[#Brekke|Brekke (2006)]], s. 146-147</ref> I skattematrikkelen for 1647 er det listet elleve «strandszider oc husmsmend» i Borgen ([[Borgund]]) skiprede, noen er oppført med håndverksyrker som skredder, skomaker eller vever.<ref name="skatt1647" />

På 1600-tallet ble begrepet også brukt om beboere som drev borgerlig [[næringsvirksomhet]], [[handel]] og [[håndverk]], i [[Urbanitet|urbane]] miljøer, for eksempel i [[ladested]]ene. I 1668 var for eksempel 22 personer oppført som strandsittere i [[Langesund]] i skattemanntallet for [[Bamble]]. I 1661 ble det nevnt en del strandsittere i Risør, Arendal og andre havner, og de var gjennomgående «noe mindre velstående enn borgerne».<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Schilbred, C.S.  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Slekt og miljø: nøkkel til slektsforskning : veiledning for begynnere :... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid | isbn = 8251605555 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806014 | side =76 }}</ref>  Strandsitterne var ofte småkårsfolk. Skattemanntallene gir godt grunnlag for å anslå antall byborgere, mens utviklingen i antall strandsittere fra 1600-tallet er mer usikkert.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = [[Kaare Svalastoga|Svalastoga, Kaare]] | utgivelsesår = 1943 | tittel = Byer i emning: Porsgrunn, Brevik og Langesund 1660-1740 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grøndahl & søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806180 | side = }}</ref> En [[Kilde (journalistikk)|kilde]] som bruker begrepet er ''Strandsittermanntallet'' fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]e fra om lag [[1665]]. Dette dokumentet gir en oversikt over beboere som driver [[borgerlig]] næring, uten å ha skaffet seg [[borgerbrev]].

I boken om [[Skjervøy]] står det at en strandsitter hadde særlig plikt til å varsle om fiendtlige skip, og strandsitteren var derfor unntatt skatt. Med tiden utnyttet flere skattefriheten ved å bosette seg i strandkanten og kalle seg strandsittere. Myndighetene strammet inn og strandsitterne ble ført opp i skattemanntallet sammen med skippere og styrmenn. I Skjervøy omtales flere strandsittere tidlig på 1600-tallet, og det ble skilt mellom [[Husmann|husmenn]] og strandsittere.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Fugelsøy, Maurits  | utgivelsesår = 1974 | tittel = Skjervøy: et prestegjeld og et herred i Nord-Troms | utgivelsessted =  | forlag = Skjervøy kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080508086 | side = }}</ref>

På [[Sørlandet]] bygde strandsitteren ofte huset helt i vannkanten med husets gavl vendt mot sjøen. Ofte er slike strandsitterhus de eldste på tettstedene langs sørlandskysten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamran, Ulf  | utgivelsesår = 1985 | tittel = I sørlandshuset: hus, interiør og inventar 1650-1910 | isbn = 8270030554 | isbn = 8270032360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301051 | side = }}</ref>