Redigerer Stranda kirke (Stranda) (avsnitt)

==Tidligere kirker==
Tidligere var det trolig en [[stavkirke]] på stedet. Et stort fjellskred 8. januar [[1731]] ([[Skafjell-ulykka]]), på den andre sida av fjorden, skapte en flodbølge som skadet stavkirken slik at den var så godt som ødelagt.<ref name=":0" /> En [[korskirke]] i tømmer ble satt opp etter stavkirken, men 150 m lenger fra fjorden. St.Pæders-kirke på Opsvik (Uksvik) litt lenger inne ved fjorden er trolig det eldste kirkestedet i Stranda,<ref>http://www.kulturnett.no/moreogromsdal/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T11020076&lang=no_NO{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} lese på nett 23.01.2013</ref> og en av de eldste på Sunnmøre.<ref>’’Vestlandets historie.’’ hovudredaktør [[Knut Helle]], medredaktørar Ottar Grepstad, Arnvid Lillehammer og Anna Elisa Tryti. Vigmostad & Bjørke, 2006, bind 3.</ref> I [[Aslak Bolts jordebok]] fra omkring 1430 er både «Pæders kirkio sokn a Strandenne» og «Sløstada kirkio sokn» nevnt.<ref>’’Aslak Bolts jordebok.‘’ Utgitt ved Jon Gunnar Jørgensen. Oslo: Riksarkivet, 1997.</ref> Dette viser at det en periode var to kirkesogn i Stranda og kirkestedet på Sløgstad må ha blitt etablert før [[Aslak Bolt]]s tid.<ref name=":0" /> Helland skriver at åttekantkirken fra 1838 står på det stedet der kirken før 1731 sto, om lag 3 meter over havnivå.<ref>Helland, Amund (1911): ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Romsdals amt''. Annen del. Oslo: Aschehoug, s.385.</ref>

===Peterskirken i Opsvik===
Den første kirken i Stranda ble trolig reist på Opsvik (eller Upsvik eller Uksvik, 4&nbsp;km fra dagens sentrum), kanskje av Arnljot Gaddabein på 1000-tallet. Kildene til historien om Gaddabein er blant annet dokumenter i [[Den arnamagnæanske samling]]. Ifølge Gjerding ble Gaddabeins forfedre ble hauglagt etter gammel skikk og i Opsvik-grenda er det bevart tre eller fire gravhauger.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Kyrkjene i Stranda 1000-1938|etternavn=Gjerding|fornavn=Jørgen|utgiver=|år=1938|isbn=|utgivelsessted=Ålesund|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Arnljot skal ha vært en stormann som på reise i utlandet tok til seg kristendommen, og han bygde trolig et lite privat kapell på gården sin.<ref name="Berge" /> Stedet for denne første kirken kalles Gamlekyrkjegarden og de eldste i grenda husket noen murer der ifølge Gjerding (1938).<ref name=":0" /> Senere ble det bygget en ny kirke på ny tuft i Opsvik (stedet som kalles Kyrkjegarden). [[Hans Strøm]] skrev midt på 1700-tallet at kirkegården fortsatt var synlig, men Strøm mente det bare var et sagn at den hadde vært kirke for hele indre Sunnmøre. Peder Fylling besøkte stedet i 1876 og da var grunnmurene etter kirke nr 2 fortsatt synlige. Fylling målte opp tomten til 16 alen lang i øst-vest-retning, og 12 alen 12 tommer bred i sør-nord-retning. Ved den østre kortveggen var det spor etter utvidelde i grunnmuren på 2,5 kvadratalner, trolig foten under alteret. Ved den vestlige enden fant Fylling en stor steinhelle, antatt å ha vært dørhelle. Det sto også en steinkors i nærheten og Fylling fant et par andre gravsteiner. Steinene ble brukt i en fjøsmur og gårdbrukeren på stedet hadde funnet flere graver.<ref name=":0" />

Kirken på Opsvik fungerte trolig som kirke for hele indre Sunnmøre og kan ha vært en av de første på hele Nordvestlandet. Opsvik-kirken var viet til apostelen Peter («St. Pæder»), og marmorplaten på alteret i dagens kirke kom trolig fra Opsvik-kirken. Opsvik-kirken er nevnt i dokument fra 1577. Opsvik-kirken er ikke nevnt i [[Trondhjems Reformats 1589]] og var da trolig nedlagt og inventaret er antatt flyttet til Sløgstad.<ref name=":0" />

===Stavkirken på Sløgstad===
[[File:Stranda, Norway.jpg|thumb|Stranda sentrum (Sløgstad) med kirken. Stavkirken sto et sted i sentrum der den ble ødelagt av flodbølgen skapt av fjellskred på andre siden av fjorden (til høyre).]]
På 1400-tallet kom det kirke på Sløgstad som ble det nye samlingsstedet.<ref name=":0" /> Kirken på Sløgstad er omtalt i 1722 og kan være en stavkirke fra mellomalderen, den skal ha vært [[korskirke|korsformet]]. Bøndene kjøpte i 1723 kirken med tilhørende jordegods og kjøpesummen ble fordelt på gårdene i sognet - de bøndene som betalte mest fikk de beste benkeplassen, en praksis som holdt seg til omkring 1900. Bøndene fikk store kostnader med å sette det gamle «skrøbelige» bygget i stand - et bygg som ble rasert av flodbølgen etter få år. I 1725 ble det satt inn ny glassruter. Skafjell-ulykka 8. januar 1731 skadet stavkirken slik at den var så godt som ødelagt. Ved synfaring etter flodbølgen står det at «udi det søndre Kors hvor prædige-Stolen stod i Vinkelen ved Koret, er icke noget inden Kirchen tilbage, icke heller prædige-Stolen.»<ref name="Berge">Berge, Ivar og  Kaare Bakke (1988): ''Stranda kyrkje 150 år''. Utgjeve av Soknerådet.</ref> Kirken ble i 1722 oppmålt til 36x22 fot (skipet) med et kor på 20x22 fot og to korsarmer på 20x22 fot hver, som ga et samlet gulvareal på 2596 kvadratfot. Korsamene ble trolig tilbygd senere og i tømmer selv kirken ellers var i stavkonstruksjon. Den fikk trolig tårn omkring 1700, et våpenhus på 12x10 fot utgjorde trolig tårnfoten.<ref name=":0" /> Til sammenligning er [[Heddal stavkirke]] 1626 kvadratfot og [[Urnes stavkirke]] 864 kvadratfot. Den tapt stavkirken i nabobygden [[Norddal]] var omkring 3000 kvadrat og korsformet.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Dietrichson, L. | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker: studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling : et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = }}</ref>
{{sitat|Anno 1731 dend 8. January om Aftenen Klokken 10 blev Strands Kirke der var bygt av Staver og Støtter beskadiget af en Vandflod, foraarsaget af Rammer-Fieldets udbristelse, tvert over for Kirken paa den hin side af Fjorden, thi da et stort Støkke som var et Stæd, hvorpaa stod en liden Gaard og en del Furre Skoug, udbragt af bemeldte Field, og faldt i Søen som er meget Dyb, blev dend deraf Saa oprørt at dend med 3 Skollende Dinninger overskyllede den ganske Strandbred og heelt Ramponerede Strands Kirke.|Fra «Kyrkjestolen»<ref name=":0" />}}
[[Peder Fylling]] noterte i 1876 at prekestolen hadde en plate med teksten «Gud Ære og Kirken til Beprydelse er denne Stol bekostet og foræret Strands Kirke av af Niels Jacobsen Knag, Foged over Sundmøer 1648.» Om prekestolen er fra 1648 må den ha fulgt med flodbølgen i 1731 og ifølge tradisjonen ble den gjenfunnet flytende på fjorden.<ref name=Berge/>

===Korskirken===
En [[korskirke]] i tømmer ble satt opp etter stavkirken, men 150 m lenger fra fjorden. Etter tidens regler skulle utgifter til gjenoppbygging etter brann fordeles på de andre kirkene. For tap ved naturkatastrofer fikk menigheten ingen slike støtte, selv om ba kongen om assistanse fra andre kirker. En del materialer fra stavkirken ble gjenbrukt og det ble hugget nytt tømmer i «kirketeigen» i de gårdene som kirken eide, og det ble utført en god del pliktarbeid. I 1731 var de direkte utgiftene 34 riksdaler blant annet til tjære og jern til bolter og spiker. Hans Strøm skrev at kirken «ikke er meget stor» men ordentlig bygget. Kirkegården ved stavkirkens tomt ble brukte videre.<ref name=":0" />