Redigerer Strand (avsnitt)

== Vegetasjon ==
Økologisk er stranden preget av møtet mellom de to svært ulike livsmediene hav og landjord, og det gir grunnlag for karakteristiske samfunn av [[Halofytt|salttålende planter]], eller planter som tåler å vokse i sjøen og samtidig tåler uttørking ved lavvann. Strand og havnære områder preges i tillegg av ekstra næringstilførsel fra havet, for eksempel fra sjøfuglers ekskrementer eller fra ilandskylt, råtnende tang. Det favoriserer nitrofile planter. 

Tidevannsbeltet kan deles i tre soner. Under laveste lavvann, dvs. i områder som aldri blir tørrlagt,  finner vi sublittoralsonen. Her vokser [[tare]]n. Mellom laveste lavvann og høyeste flo, dvs. i fjæra,  ligger eulittoralsonen. Den domineres av [[blæretang]], [[grisetang]] og [[sagtang]]. Øverst i tidevannsbeltet finner vi tangarter som tåler å vokse i bølgeslagssonen; [[sauetang]] og [[spiraltang]].
[[Fil:Jagodna beach Waves Hvar-2009166.jpg|thumb|left|250px|[[Bølge]] på ''Jagodna-stranden'' på øya [[Hvar]], [[Kroatia]].]]
Like over havflata på berg og steiner finner en et tydelig, svart belte ([[marebek]]) av [[skorpelav]] av slekten ''[[Verrucaria]]'' og [[busklav]] (''Lichina''). Disse tåler å bli overskylt av bølgene. I mer sikker høyde over vannflata kan en finne den oransjegule ''[[Caloplaca marina]]'' og den grå ''[[Lecanora helicopis]]''.

Blant [[karplanter|karplantene]] er [[ålegress]] og [[havgress]] de som går lengst ut, men helst i lune viker som ikke er eksponert for bølgeslag. På steder som blir tørrlagt ved lavvann dominerer [[salturt]], [[saltbendel]] og [[saltmelde]]. Høyere opp finnes også mindre salttålende arter som [[strandstjerne]], [[strandkjempe]] og [[fjørekoll]].

Enkelte steder langs kysten finner vi partier med [[flyvesand]]. Slik ustabil grunn favoriserer arter med kraftig rotsystem og rotutløpere, som [[sandrør]], [[strandarve]], [[strandrug]] og [[strandstarr]]. Når slike pionerplanter etter hvert har opparbeiddet et visst [[humus]]innhold, vil andre arter få muligheter til å etablere seg, og en kan få [[røsslyng]] og [[krekling]] som klimaksvegetasjon.

På flate områder som regelmessig oversvømmes av tidevannet dannes ''[[strandeng]]er''. Her dominerer [[gress]]- og [[halvgras|halvgress]]arter som [[saltsiv]], [[rustsivaks]] og [[rødsvingel]]. I områder med tilførsel av ferskvann kan en finne [[havsivaks]], [[takrør]] og [[havstarr]]. Strandengene er viktige beiteområder for husdyr, derfor framstår områdene som mer kortvokste og tettere enn de egentlig er. I tillegg er de viktige beite-, hekke- og hvileområder for fugler. Mange strandenger er blitt ødelagt av utbygging, og er i ferd med å bli en sjelden naturtype.

På steder der havet kaster opp død tang og tare, dannes ''[[tangvoll]]er''. Denne sonen med sin næringsrike blanding av jord og råtnende planterester gir opphav til karakteristiske samfunn av salttålende, nitrofile planter. Her finner vi i tillegg til flerårige arter som [[kveke]] ettårige planter som [[strandmelde]], [[tangmelde]] og [[balderbrå]].