Redigerer Straffeloven av 1842 (avsnitt)

===Forhistorie===
Da Norge forlot unionen med Danmark i 1814 gjaldt fortsatt strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs norske lov]] av 1688, som for mange forbrytelser ga svært strenge straffer som [[dødsstraff]], [[lemlestelse]], [[pisking]] og [[brennmerking]]. Disse bestemmelsene ble riktignok til en viss grad mildnet ved kongelige forordninger utstedt i perioden 1688–1814.

Etter forslag av [[Christian Magnus Falsen]] hadde [[Grunnloven]] av 1814 bestemt at «en ny almindelig civil og kriminel Lovbog skal foranstaltes udgivet paa første, eller om det ikke er muligt, paa andet ordentlige Storthing« (§ 99 i Grunnloven av 17. mai, § 94 i Grunnloven av 4. november). [[Ludvig Aubert]] mener beslutningen neppe var grundig forberedt, men skyldtes en «ubestemt følelse» av at mange av lovene fra enevoldstiden ikke kunne brukes under den nye forfatningen, samt påvirkning av 1700-tallets [[naturrett]]sfilosofi, som hadde gitt seg utslag i nye lovbøker i mange europeiske stater (for eksempel Frankrikes ''[[Code civil]]'' av 1804).<ref>Aubert (1877), s. 238–39.</ref> I virkeligheten var det bare bestemmelsen om en ny kriminell lovbok som noensinne ble ført ut i livet.

28. oktober 1815 vedtok [[Stortinget i 1815|Stortinget]] en lov som mildnet de gamle straffebestemmelsene, ved at brennemerking samt alle pinsels- og lemlestelsesstraffer i forbindelse med dødsstraff ble avskaffet. Dødsstraffer skulle utelukkende fullbyrdes ved [[halshugning]], og alle lemlestelsesstraffer ble ombyttet med fengselsstraffer.<ref>Skeie (1937), s. 185–186.</ref>

I praksis varte det lenge før grunnlovsbestemmelsen om en ny lovbok ble tatt til følge. Stortinget i 1818 tok opp planen om en ny kriminallovbok, og utnevnte statsråd [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]] til å utarbeide lovboken. Krogh fikk imidlertid ikke utrettet noe før sin død i 1828, slik at arbeidet måtte begynne på nytt fra grunnen av. Stortinget i 1828 nedsatte en kommisjon med tre oppgaver, nemlig å skrive utkast til en kriminallov, til en lov om politiovertredelser og en lov om rettergangsmåten i straffesaker. Kommisjonen besto av

[[Fil:Anselm_von_Feuerbach.jpg|thumb|[[Anselm von Feuerbach]]s bayerske straffelov (1813) var ett av forbildene for den norske straffeloven.]]
* høyesterettsjustitiarius [[Christian Magnus Falsen]]
* overrettsjustitiarius [[Jens Christian Berg]]
* sorenskriver [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre|Bredo Morgenstierne]]
* statstråd [[Jørgen Herman Vogt]]

Falsen døde i 1830, Morgenstierne i 1835 og Berg gikk ut av kommisjonen i 1835. I stedet for disse tre ble høyesterettsassessor [[Johan Henrik Rye|J. H. Rye]] utnevnt i 1835. Året etter gikk Vogt tilbake til statstrådet, og ble etterfulgt av ekspedisjonssekretær [[Carl Arntzen|C. Arntzen]] fra 1837.