Redigerer Strabon (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Omkring 64 f.Kr. ble Strabon født inn i en rik familie fra [[Amasya|Amaseia]] i [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] (i dag [[Amasya]] i [[Tyrkia]]),<ref> ''Geografika''. Bok XII kapittel 3, seksjon 15, «Amaseia, mitt fedreland».</ref> en by som han selv sa lå om lag 75 km fra [[Svartehavet]]. Pontos hadde på denne tiden nylig blitt underlagt [[den romerske republikk]]. Strabon selv støttet romersk [[imperialisme]]. I hans [[Georgia|georgiske]] mors familie hadde imidlertid flere slektninger, deriblant Strabons morfar, bekjempet romersk ekspansjon gjennom sine posisjoner i kretsen rundt kong [[Mitridates VI av Pontos]].<ref> Pontos ble erobret av den romerske hærføreren [[Pompeius]] i [[63 f.Kr.]], og etter at [[Mitridates VI av Pontos]] ble drept eller begikk selvmord, ble Pontos brutt opp i mindre provinser i 64 f.Kr. Strabon skriver i bok 12, kapittel 3, seksjon 41 at romerne tok besittelse av [[Bitynia]] «noe før min tid», noe som plasserer datoen for hans fødsel til etter 63 f.Kr.</ref> Da den siste krigen mellom Mitridates og Romerriket gikk mot slutten, overga imidlertid morfaren flere av Pontos' festninger til romerne. Strabon skriver i den forbindelse at morfaren til gjengjeld ble lovet viktige motytelser, uten at han konkretiserer hva løftene gikk ut på. Senere historikere har derfor blant annet lurt på om familien mottok romersk statsborgerskap som belønning for morfarens avståelse av festningene.

Strabons liv var preget av en omfattende reisevirksomhet. Han seilte til [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Kongedømmet Kusj|Kusj]], vestover var han så langt som til kysten av [[Toscana]], og sørover nådde reisene hans helt til [[Etiopia]]. Han reiste også mye rundt i [[Anatolia]], og tilbragte tid i [[Roma]]. I hans samtid hersket det under styret til [[Augustus]] ([[27 f.Kr.]] – [[4|4 e.Kr.]]) en relativ verdensfred (den såkalte [[Pax Romana]]), og derfor var det blitt svært vanlig å reise på kryss og tvers av [[Middelhavet]], og [[Midtøsten]] var også et populært reisemål. Mange som la ut på slike reiser var motivert av akademiske interesser. Strabo flyttet til Roma i 44 f.Kr., og bodde der i alle fall til år 31 f.Kr. Mens han oppholdt seg i Roma tilbragte han tiden med å studere og skrive. I 29 f.Kr. reiste han til [[Korint]] (hvor Augustus var på denne tiden), og på veien dit besøkte han øya [[Gyaros]] i [[Egeerhavet]]. Rundt år 25 f.Kr. seilte han opp [[Nilen]] til øya [[File]].<ref>Han dro dit sammen med prefekten av Egypt, Aelius Gallus, som hadde blitt sendt ut på en militær ekspedisjon til [[Den arabiske halvøy|Arabia]].</ref> Så foreligger det lite dokumentasjon om hva han foretok seg, før man finner ham igjen i år 17 e.Kr.

[[Fil:Strabon Rerum geographicarum 1620.jpg|thumb|Tittelsiden til [[Isaac Casaubon]]s utgave fra 1620 av ''Geografika''.]]
Man vet ikke nøyaktig når Strabons ''Geografika'' ble skrevet, selv om hans egne merknader i teksten angir at verket ble til mens keiser [[Tiberius]] ([[14|14 e.Kr.]] – [[37|37 e.Kr.]]) satt med makten. En del forskere mener at det første utkastet ble skrevet rundt år [[7]] e.Kr., andre anser at det må ha blitt nedtegnet rundt år [[18]] e.Kr. Den siste tekstpassasjen som det er mulig å tidfeste omhandler dødsfallet til kong [[Juba II]] av [[Mauretania]] i år [[23]], som Strabon skriver har dødd «ganske nylig».<ref name="SG17">''Strabon: ''Geografika'', Bok 17, kapittel 7.</ref> Sannsynligvis arbeidet han på ''Geografika'' i mange år og reviderte verket jevnlig, og ikke alltid like konsekvent. Dersom man antar at «ganske nylig» betyr at det ikke er mer enn ett år siden, sluttet Strabon å skrive enten i år 23 eller i det påfølgende året. Han døde selv i år 24 e.Kr..

Det første av Strabons hovedverker, ''Historiske skisser'' (''Historica hypomnemata''), ble skrevet mens han var i Roma rundt 20 f.Kr. Dette verket har imidlertid gått nesten fullstendig tapt. Med ''Historiske skisser'' ville Strabon skildre historien til den kjente verden, med utgangspunkt i romernes erobring av Hellas. Man vet at verket har eksistert fordi Strabon selv siterer fra det i sine senere arbeider, og fordi andre antikke forfattere omtaler det. Men det eneste bevarte dokumentet fra ''Historiske skisser'' er et [[papyrus]]-fragment som i dag eies av [[Universitetet i Milano]] (der det nå har betegnelsen ''[Papyrus]&nbsp;46'').