Redigerer Stortinget (avsnitt)

== Oppgaver og myndighet ==
[[Fil:Spørretimen i Stortinget 22. november 2007.jpg|thumb|[[Stortingets spørretime|Spørretimen]] er en av kontrollmekanismene til Stortinget mot regjeringen. Her [[Ketil Solvik-Olsen]] (FrP) som stiller et spørsmål til daværende Olje- og energiminister [[Åslaug Haga]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
{{Norges politiske system}}

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet [[Lovgivende makt|lovgivning]], [[Bevilgende myndighet|bevilgninger]] ([[skatt]]er, [[avgift]]er, [[budsjett]]), kontroll av den [[utøvende makt]] ([[Norges regjering|regjeringen]]) og drøfting av generelle politiske spørsmål som utenrikspolitikk og reformer.

På de fleste felter regner en i dag at Stortinget er overordnet regjeringen. Forholdet mellom statsmaktene har imidlertid endret seg over tid, og særlig i andre halvdel av 1800-tallet var det en stadig pågående maktkamp. Resultatet av endringer i maktforholdene har ikke alltid ført til formell endring av Grunnloven. Det viktigste eksempelet på dette er [[parlamentarisme]]n, som i praksis ble innført i 1884, men grunnlovsfestet først i 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Storting-og-regjering/Parlamentarismen-i-dag/|tittel=Parlamentarismen i dag|besøksdato=2020-08-11|dato=2020-05-12|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Grunnloven sier nå uttrykkelig (§ 15) at en [[statsråd]] som har Stortingets mistillit, plikter å søke avskjed, og at [[Kongen]] plikter å innvilge slik avskjedssøknad. Det norske systemet baserer seg altså på at regjeringen (og de enkelte statsrådene) ikke har Stortingets mistillit. Det er ikke nødvendig med positivt uttrykt tillit. Norge har som et av få land med parlamentarisme ikke adgang til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=parlamentarisme|url=http://snl.no/parlamentarisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-01|besøksdato=2020-08-11|språk=nb|fornavn=Trond|etternavn=Nordby}}</ref>

De oppgaver og den myndighet Stortinget har uten eksplisitt hjemmel i Grunnloven, betraktes å ha hjemmel i [[konstitusjonell sedvanerett]].

Stortingets administrasjon har 490 ansatte som er organisert i syv avdelinger.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Administrasjonen/Avdelinger-og-seksjoner/ Stortinget: ''Avdelinger og seksjoner'']</ref> Stortingets direktør leder Stortingets administrasjon og er sekretær for Stortingets presidentskap.