Redigerer Storspove (avsnitt)

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Storspove blir cirka {{nowrap|50–60 cm}} lang.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> [[Nebb]]et utgjør omkring {{nowrap|9–15 cm}} og [[vingespenn]]et ligger omkring {{nowrap|80–100 cm}}.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Hannen er minst og veier typisk cirka {{nowrap|410–1 010 g}}, mens hunnen er tyngre og veier cirka {{nowrap|475–1 360 g}}.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Det lange nebbet er nedoverbuet og de undre [[ekstremitet]]ene lange og nærmest sorte. Hodet er lite og halsen slank og relativt lang. [[Fjærdrakt]]en er [[kamuflasje]]farget, med mørk brunspettet overside og gradvis lysere og delvis spettet hals, bryst og underside som går over mot helhvit i [[gump|undergumpen]].

Nebbet egner seg til å plukke [[småkryp]] i [[sand]] og [[mudder]] med. Arten eter blant annet [[terrestrisk]]e [[insekter]], [[snegler]], [[meitemark]], [[fisk|småfisk]], [[bær]] og [[frø]] med mer. Fuglene leter etter føden på grunner, [[mudderflate]]r, [[myr]], og udrenerte [[eng]]er og [[marker]] med mer.

=== Bestandsutvikling ===
[[Wetlands International]] estimerte i 2016 den globale bestanden til omkring {{formatnum:835000–1310000}} individer, hvorav den europeiske populasjonen utgjorde omkring {{formatnum:647500–876000}} individer.<ref name="BirdLife International (2019)"/> Den europeiske bestanden har hatt en negativ utvikling i flere år, og man regner med at bestandsnedgang på omkring {{nowrap|30–49 %}} i løpet av tre generasjoner (31,2 år).<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> I senere år har det imidlertid blitt rapportert at enkelte lokale bestander har stabilisert seg.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

Den kanskje viktigste populasjonen av storspove i Europa befinner seg i Storbritannia og utgjør cirka 28 % av den totale europeiske bestanden. Mellom 1995 og 2014 tapte imidlertid Storbritannia nær halve bestanden. Som i resten av Europa synes årsaken å være lav reproduktiv suksessrate, men direkte hva som forårsaker dette vet man for lite om foreløpig.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

=== Hekke- og trekkatferd ===
[[Fil:Eggs Numenius arquata.jpg|miniatyr|venstre|Egg og rede]]
[[File: Courlis cendré MHNT.jpg|thumb|''Numenius arquata'']]
Arten er mest tallrik fra Trøndelag og nordover. Den finnes i åpent landskap, både på dyrket mark og på udyrket mark som på lyngheier, myrer og strandenger. Det er anslått at minst 65 % av bestanden holder til i, eller i tilknytning til, jordbrukslandskap. Føden består av leddormer, leddyr, krepsdyr, bløtdyr og plantemateriale.<ref name="adb rano" /> Nominatformen hekker langs [[norskekysten]], fra [[Vest-Agder]] og nordover til [[Finnmark]], samt i [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] og i innlandet på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]].<ref name="adb rano" /> Videre hekker den i det meste av [[Sverige]] og spesielt i [[Finland]] og videre østover gjennom [[Russland]] til [[Uralfjellene]] og elven [[Volga]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Øst for Ural og Volga overtar underarten ''suschkini'', som hekker videre østover til det sørvestre [[Sibir]] og [[Kasakhstan|Nord-Kasakhstan]]. Underarten ''orientalis'' hekker fra det sentrale Sibir og østover til det sentrale [[Heilongjiang]] i [[Folkerepublikken Kina|Nordøst-Kina]].

I Norge ankommer storspovene hekkeplassene i [[april]], men arten legger fram til i begynnelsen av [[juni]] på høye [[breddegrad]]er. Redene utgjør kun en gresskledd grop i bakken, som oftest i [[torvmyr]] eller et lignende underlag. Hunnen legger typisk 4 egg ({{nowrap|2–5}}).<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Rugetiden varer i {{nowrap|26–30}} dager.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Avkommet, som typisk veier cirka {{nowrap|50–55 g}} ved klekking, blir flygedyktig etter cirka {{nowrap|32–38}} dager, men dødeligheten er svært høy (cirka 66 %) det første året.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

Nominatformen overvintrer i hovedsak på De britiske øyer og i [[Vest-Europa|Vest]]- og [[Sør-Europa]], [[Nordvest-Afrika]] og østover til [[Persiabukten]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> En del [[fugler]] tilbringer [[vinter]]en langs vestkysten nord til [[Danmark]]. ''N. a. suschkini'' overvintrer sør for [[Sahara]] i [[Afrika]] og i [[Sørvest-Asia]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> ''N. a. orientalis'' overvintrer i øst og sør i Afrika, på [[Madagaskar]], og fra det sørlige [[Kaspihavet]] og sørover til Persiabukten og østover gjennom [[Sør-Asia]] til Øst-Kina og [[Japan|Sør-Japan]] sør til [[Filippinene]] og [[De store Sundaøyer]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>