Redigerer Storsand (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Håøya_(Frogn)_sørøst-2010-05-31.jpg|miniatyr|upright=2.0|Sandtaket på Storsand skimtes som ei lys stripe til venstre i bildet. [[Drøbaksundet]] i forgrunnen med den sørøstlige delen av [[Håøya (Frogn)|Håøya]] bak.]]
[[Fil:Fergestad_1900.jpg|miniatyr|Fergestad gamle sundsted ved Slottet fotografert i 1900.{{Byline|Hurum historielag}}]]
=== Forhistorisk tid ===
Det er funnet mange steinalderboplasser i Storsand-området. Bosetninga var knytta til fjorden. Omfattende arkeologiske registreringer på gårdene rundt Storsand i 2008 har vist at området var bosatt og at det ble drevet jordbruk her seinest fra [[Jernalderen i Norge|eldre jernalder]]. Det finnes også mange gravhauger og gravrøyser fra jernalderen i området. Det største gravfeltet ligger på Vannsbrekka, og består av et tjuetalls gravhauger.[[Fil:Dornier Do J N25 Roald Amundsen.jpg|miniatyr|Storsand sandtak sett fra sørøst. Polarflyet [[«N 25»]], brukt av [[Roald Amundsen]], er her på vei mot Oslo etter hans Nordpolsekspedisjon i 1925. <small>Foto:Anders Beer Wilse/Norwegian Museum of Cultural History</small>]]
=== Middelalder ===
[[Fil:Anders Beer Wilse - Storsand - DEX W 00114 - Norsk Teknisk Museum.jpg|miniatyr|[[Håndkolorering|Håndkolorert]] foto fra 1934 {{Byline|Anders Beer Wilse}}]]
I middelalderen var det minst tolv gårdsbruk i Sandsbygda. De hadde tildels andre navn enn dagens gårdsbruk. De fleste av disse gårdene var helt eller delvis eid av kirkelige institusjoner i Oslo. Mange av gårdene ble liggende øde i seinmiddelalderen etter svartedauden.

Den såkalte "[[Sandsstien|Sandstien]]" gjennom skogen fra Sandsbygda til Kirkebygda er omtalt så tidlig som i 1584, og var i middelalderen, og kanskje enda tidligere, det viktigste veifaret over Hurumlandet, mellom Svelvikstrømmen i Drammensfjorden og Drøbaksundet i Oslofjorden.

=== Tidlig nytid ===
Fra 1570-tallet nevnes de gårdene nå som nå finnes i Storsand-området: Sand (seinere Storsand), Ødegården (tidligere Torgersrud), Grønsand, Sundby, Slottet, Børsand og Burud. Ved Slottet var det fergested for transport over Drøbaksundet. Havna [[Sandspollen]] ved Slottet var også en viktig lasteplass for trelast på 1600-tallet og 1700-tallet. Det ble derfor oppretta et tollsted her, ''Sands tollsted'', på 1600-tallet. Tolleren bodde på Storsand fra 1641. I 1707 ble tollboden flytta til Drøbak. 

=== Moderne tid ===
Noen egentlig tettbebyggelse drøyde det lenge med på Storsand. Bebyggelsen i kretsen var spredt. I andre halvdel av 1800-tallet utvikla det seg allikevel et slags "sentrum" langs veien fra fergestedet (som etter hvert flytta fra Fergestad litt lenger sørover til Sundbystøa) oppover mot gårdene lenger inne landet. På gården Sundby ble det bygd skolestue for kretsen i 1865. Et nytt skolehus sto ferdig i 1921. Skolen ble nedlagt i 1950, da elevene ble overført til Sætre. På Sundby gård bodde forøvrig [[Lev Trotskij]] i en periode i 1936 etter at han var blitt utvist fra Sovjetunionen, under bevoktning av norsk statspoliti. 

I mellomkrigstida kjøpte ei rekke institusjoner og fagforeninger i Oslo eiendommer på Storsand til bruk som feriehjem. Ved Freyborg hadde Vår frelsers menighets barnehjem en feriekoloni. Andre som hadde feriehjem på Storsand var Ullern og Vestre Akers barnehjem, Gamlebyen menighets feriekoloni, Vaterlands feriekoloni, Feriekolonien for arbeidsløses barn, Sjokolade- og sukkervarearbeidernes fagforening, Blikkenslagernes fagforening, Christiania Spikerverks funksjonærer, Oslo Havnevesens kranbetjentforening og Kristiania Havnekasse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50|tittel=Matrikkelutkastet av 1950|besøksdato=2020-03-01|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref>

Etter etableringa av sprengstoffabrikken på Engene i 1875 ble Sætre raskt det største tettstedet i denne delen av Hurum. Mange som bodde i Storsand-området arbeida på sprengstoffabrikken, eller i andre bedrifter eller forretninger på Sætre. Den viktigste lokale bedriften var sandtaket på Slottet. Storsand sag & høvleri lå rett nord for fergeleiet ved Freyborg mellom 1945 og slutten av 1960-tallet. Det har også vært noen mindre industrivirksomheter på Storsand, blant annet en karosserifabrikk. Rett etter krigen fantes det hele tre kolonialforretninger på Storsand. Både pinsemenigheten Filadelfia og den evangelisk-lutherske frikirke bygde seg forsamlingshus på stedet. Ved Sundbyløkka ble det anlagt en idrettsplass.  
[[Fil:Storsand_minnesmerke.jpg|miniatyr|Minnesmerke over flyulykken på Hurum 19. november 1949, reist på Storsand i 1989 av Hurum historielag.{{Byline|Hurum historielag}}]]
I etterkrigstida begynte imidlertid folketallet på Storsand å gå nedover. Allerede i 1950 ble skolen nedlagt. Forretningene på stedet klarte ikke konkurransen fra Sætre og Drøbak, og forsvant én etter én. Postkontoret ble nedlagt i 1980. På slutten av 1990-tallet ble [[Oslofjordforbindelsen]] bygd, og tunnelåpninga på Hurum-sida ble lagt nord for Storsand. Den siste ferga mellom Storsand og Drøbak gikk 29. juni 2000, samme dag som Oslofjordtunellen ble åpna.