Redigerer
Stormsvalefamilien
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biologi == Vingespennet varierer fra cirka {{nowrap|30–50 cm}}, mens kroppsmassen gjerne ligger rundt {{nowrap|20–60 g}}. Kjønnene er like. Stormsvaler har en flygestil minner litt om [[terner]]. Med sine kløyvde haler flyr de lavt over vannet og fanger små [[fisker]], [[blekkspruter]] og [[zooplankton]] og små [[krepsdyr]] som befinner seg rett under havoverflaten.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Stormsvalene på den nordlige halvkule har kortere nedre lemmer og hodeskaller og lengre vinger enn sine slektninger i [[oseansvalefamilien]]. Fuglene drar til den nordlige delen av kloden når hekketiden er over, men de finner veien tilbake til [[hekkekoloni]]ene i sør, der de aler opp én eneste kylling i ei hule i bakken eller stein. Kyllingene framstår som bemerkelsesverdige «[[dun]]baller», i det de dunete [[fjær]]ene er mange centimeter tykke. Avkommet dufter distinktivt av [[musk]], noe som er vanlig for artene i stormfuglordenen. Den særegne duften hjelper med å veilede foreldrene tilbake til hjemmehula i nattemørket, noe som er et verdifullt trekk siden de fleste foreldre bare besøker de isolerte øykoloniene om natten, for å unngå [[predasjon]] av griske [[måker]] og [[fregattfugler]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Stormsvaler er [[monogami|monogame]] og kan opprettholde en langsiktig parbinding, og hekkende par møtes ved den samme hula år etter år. De fleste stormsvalene legger redet til øde øyer i steinhuler eller huler i bakken, som om nødvendig graves ut ytterligere. Hunnen legger kun ett egg, som typisk veier omkring {{nowrap|20–30 %}} av kroppsvekten hennes. Begge foreldrene bidrar likeverdig til det stellet som er nødvendig. Inkubasjonen tar cirka 50 dager, og foreldrene tar gjerne økter på opp til to dager hver i rugingen av egget. Ungen mates om natten, da foreldrene etter tur kommer inn fra havet med mat, og det tar cirka to måneder før kyllingen får full fjærdrakt og blir flygedyktig.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon