Redigerer Stormfuglfamilien (avsnitt)

== Biologi ==
Stormfugler er usedvanlig dyktige flyvere med lange, spisse og smale vinger og en kort hale. Kroppen er fra liten til middels stor,  generelt sylindrisk oval i formen. Nebbet er kroket og dekket av små plater; neseåpningene er dekket av en rørlignende forstørrelse og fuglene har usedvanlig god luktesans. Hodet er normalt ganske lite hos de fleste artene, men noen har også et litt mer middels stort hode. De nedre lemmene er generelt korte, og de tre framtærne har [[svømmehud]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Stormfuglene har en tilnærmet [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] i verdenshavene, men de [[hekking|hekker]] som regel på fjerntliggende øde oseaniske øyer, som enten er eller opprinnelig var [[predator]]frie.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Når hekketiden er omme drar fuglene ut på det åpne havet, der de tilbringer resten av året. De aller fleste tilhører gruppen av [[pelagisk overflatebeitende sjøfugl]]er, men noen få kan også regnes til gruppen av [[pelagisk dykkende sjøfugl]]er. Kjønnene er like.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

De fleste arter lever av små akvatiske [[virvelløse dyr]] og [[fisk]]. Mange av artene fanger byttet mens de er i flukt over havoverflaten, men noen dykker også etter føden. Noen arter i slekten ''[[Pachyptila]]'' har filterlignende lameller i nebbet, som de bruker til å filtrere [[zooplankton]] fra vannoverflaten med. ''[[Pelecanoides]]'' kan stupdykke fra luften og forfølge byttet gjennom hurtige dykk, slik [[alkefugler|alkefuglene]] (Alcidae) gjør. De store artene i slekten ''[[Macronectes]]'' lever av [[åtsel|åtsler]] etter store [[virveldyr]] og er aktive [[predator]]er av koloniale sjøfuglegg og kyllinger.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Artene i denne gruppa er [[monogami|monogame]]. De fleste legger redet til huler og sprekker, selv om ''Macronectes'' bygger det på toppen av haug med vegetasjon og ''[[Fulmarus]]'' legger det til klippehyller. Hullrugere legger gjerne redet til fjerne skråninger, av og til opptil {{nowrap|30 km}} fra havet og ofte flere hundre meter over havoverflaten. Hunnene legger kun ett egg, som inkuberes i seks til ni uker (lengst blant de største artene). Begge foreldrene i byggingen av redet og inkubasjonen, som går på skift i mellom to dager og to uker mellom kjønnene, og begge bidrar med mating av kyllingen etter klekking. Kyllingen varmes og beskyttes av foreldrene i den første tiden, i opp til to uker for noen arter. Deretter veksler foreldrene fra å beskytte og varme kyllingen til bare å bare mate den etter hvert næringssøk, ofte med et intervall på noen få dager og opp til en uke. De fleste kyllingene får flygedyktig fjærdrakt og forsvinner ut på åpent hav tre til fire måneder etter klekking.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

=== Bevaringsstatus ===
Minst 50 arter (54 %) sliter med å overleve, fordi hekkeområdene er under mer eller mindre konstant press fra [[jakt]]interesser, introduserte [[predator]]er, [[habitat]]ødeleggelser og kommersielle [[fiskeri]]interesser. Fordi mange av artene hekker på kun én eller noen ytterst få øyer er selv store populasjoner ekstremt sårbare for [[stokastisk prosess|stokastiske hendelser]], som habitatendring og introduksjon av ikke-innfødte rovdyr. I tillegg til å ha små hekkeområder, er stormfugler trege til å reprodusere, og produserer kun ett enkelt egg per par, og avkommet når ikke reproduktiv alder før flere år etter at de har forlatt reirplassen som flygedyktige fugler. Dette fører til lav populasjonsvekst og svært langsom gjenoppretting etter en nedgang.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>