Redigerer Storbritannia (avsnitt)

==Demografi==
[[Fil:Flags of the Union Jack.png|miniatyr|300x300pk|Storbritannias statsflagg ''[[Union Jack]]'', er satt sammen av [[Nasjonalflagg|nasjonalflaggene]] fra [[England]], [[Skottland]], og [[Irland]] (representerer [[Nord-Irland]]). Flaggene brukes også hver for seg.]]
Ved folketellingen i april [[2001]] hadde Storbritannia et befolkningstall på 58&nbsp;789&nbsp;194. Dette var tredje høyest i [[EU]] etter [[Tyskland]] og [[Frankrike]] og 21. høyest i verden. I [[2014]] ble det anslått at tallet hadde økt til rundt 64 millioner. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden.{{tr}}

Omkring en fjerdedel av befolkningen bor i den sørøstlige delen av England, deriblant over 7 millioner i London. 

Graden av [[analfabetisme]] er på i underkant av 1&nbsp;%, hvilket tilskrives innføringen av allmenn grunnskole i [[1870]] og allmenn ungdomsskole i [[1900]].{{tr}} I Skottland ble allmenn grunnskole innført i [[1696]]. Skolegang er obligatorisk fra fem til seksten års alder. 

De britiske øyer har gjennom historien blitt utsatt for flere invasjoner og migrasjonsbølger, spesielt fra [[Skandinavia]] og det europeiske kontinentet. Før romerne kom var øyene bosatt av [[keltere]], samt at det fantes rester av pre-keltiske folk av ukjent opphav. Den romerske okkupasjonen varte i flere århundrer, og deretter tok [[angelsakserne|angelsaksere]] og [[viking]]er over som dominerende grupper. I [[1066]] kom [[normannere|normannerne]]. I nyere tid har mange innvandrere kommet til øyene, spesielt fra de tidligere britiske kolonier, men også fra de fleste andre land. Dagens briter kan sies å utgjøre en blanding av pre-keltisk, keltisk, romersk, angelsaksisk, norrønt, normannisk og skandinavisk opphav, med et betydelig innslag av ikke-europeiske folkeslag.

=== Innvandring ===
I 1961, et toppår for migrasjon fra samveldet, kom 125.000 innvandrere fra Samvelde-land. Mellom 1964 og 1994 var det omtrent ikke nettoinnvandring til Storbritannia og det forekom nettoutvandring. I 2022 var nettoinnvandringen 764.000 personer noe som er det høyeste registrerte noen gang; bruttoinnvandringen var 1,2 millioner. Ved den store EU-utvidelsen i 2004 var nettoinnvandringen 268.000 og tallet hadde økt til 329.000 i 2015, flertallet kom fra EU-land. I årene etter [[Brexit]] har 80 % kommet fra land utenfor EU blant annet India, Nigeria og Ukraina. Innvandrere og deres barn har i gjennomsnitt høyere utdanning, høyere inntekt og er mindre involvert i kriminalitet enn andre innbyggere i Storbritannia, og andel fattige blant innvandrere har gått ned (opplysninger i 2024). I toppåret 2022 kom 45.000 (de fleste fra Afghanistan) i båter over kanalen på irregulært vis.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eit land i spagat|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/eit-land-i-spagat-6.121.35997.ed2af16d84|etternavn=Todal|fornavn=Per Anders|dato=16. august 2024}}</ref>

=== Språk ===

{{Utdypende artikkel|Britisk engelsk|språk i Storbritannia}}

Det dominerende språket i Storbritannia er [[engelsk]], som er et [[vestgermanske språk|vestgermansk språk]]. Den eldste formen av et eget engelsk språk kalles [[gammelengelsk]], deretter fulgte [[mellomengelsk]] og så dagens moderne engelsk. Det er betydelige dialektforskjeller innen det engelske språket. Disse deles gjerne i de overordnede gruppene hibernoengelsk (Nord-Irland), skotsk engelsk, walisisk engelsk og «englandsengelsk». 

Det finnes også flere [[keltiske språk]] som er hjemmehørende på øyene: [[walisisk]], [[kornisk]], [[irsk]] og [[skotsk gælisk]]. 

Andre hjemmehørende språk er [[skotsk]], som er nært beslektet med engelsk, [[romani]] og [[britisk tegnspråk]] ([[nordirsk tegnspråk]] regnes også ofte som et eget språk). I [[Cumbria]] holdt keltiske innflytelser seg lenge i dialekten, spesielt i form av et unikt tallsystem som ble brukt for å telle sauer. 

De største innvandrerspråkene er [[gujarati]], [[hindi]], [[punjabi]], [[urdu]], [[bengali]] og [[kantonesisk]].

=== Religion ===
{{Utdypende artikkel|Religion i Storbritannia}}
[[Fil:Canterbury Cathedral - Portal Nave Cross-spire.jpeg|thumb|[[Canterburykatedralen]], sete for [[Den anglikanske kirke]]s overhode]]
Den største religionen i Storbritannia er [[kristendom]]men. Den ble innført av romerne, døde så mer eller mindre ut da den romerske overklassen forlot landet, og ble gjeninnført av [[Augustin av Canterbury]] og hans misjonærer fra [[597]] og utover.

[[Den anglikanske kirke]] er det største kirkesamfunnet. Den sporer sitt opphav til Augustins misjon, men oppstod i dagens form ved [[reformasjonen i England|reformasjonen]] i [[1534]]. Hver av de fire nasjonene har sitt eget kirkelige hierarki. 

[[Den engelske kirke]] er en statskirke med [[den britiske monarken]] som overhode og [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen av Canterbury]] som øverste åndelige overhode. 

[[Den skotske kirke]] er ikke en statskirke, da den er [[presbyterianisme|presbyteriansk]] og avviser statskirkeordninger. Den britiske monarken er i kraft av sitt embete medlem av kirken. Hen har ingen spesiell maktposisjon, men må avlegge en ed om å «forsvare kirkens sikkerhet».

[[Kirken i Wales]] ble utskilt fra Den engelske kirke i [[1920-årene]]. Erkebiskop [[Rowan Williams]] av Canterbury tilhører Kirken i Wales. 

I Nord-Irland er [[Den irske kirke]] det nest største protestantiske kirkesamfunnet. Den er felles for republikken [[Irland]] og Nord-Irland. De presbyterianske kirkesamfunn er større.

Det nest største kirkesamfunnet er [[Den katolske kirke i Storbritannia|den katolske kirke]], som også har sine røtter i Augustins misjon. Ved reformasjonen ble det lagt store begrensninger på katolsk trosutøvelse, og disse ble stadig mer restriktive slik at det under [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] ble helt forbundet med dødsstraff for høyforræderi dersom en katolsk prest virket i England. I [[1850]] ble forbudet opphevet, og kirken opprettet separate hierarkier i de fire nasjonene (Nord-Irland og Irland er under samme hierarki). 

Utover dette finnes en rekke andre protestantiske og [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirkesamfunn av varierende størrelse. 

I andre del av det [[20. århundre]] var det omfattende innvandring fra samveldenasjoner, og dette første til at en rekke andre religioner ble introdusert. De største er [[islam]], [[hinduisme]], [[sikhisme]] og [[buddhisme]]; en rekke andre er også representert i landet.

Religioner som hevder å stamme fra pre-keltiske briter, som [[wicca]] og [[ny-druidisme]], har en del tilhengere. 
 
Noe over tre fjerdedeler av befolkningen oppgav en religiøs tilhørighet i folketellingen i 2001. Tallet på personer som tilhører et trossamfunn er sannsynligvis noe høyere, da det var frivillig å svare på dette spørsmålet, og mange motsatte seg å gjøre det av prinsipielle grunner. På den annen side har undersøkelser vist at opptil 35&nbsp;% av befolkningen anser seg for å være [[ateisme|ateister]]. Det er således en betydelig gruppe som nominelt er medlem av et trossamfunn, men som ikke er troende. Mindre enn 20&nbsp;% av befolkningen deltar regelmessig i religiøs aktivitet, noe som er blant det laveste i verden.{{tr}}