Redigerer
Stonehenge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Monumentets utvikling == [[Fil:Stonehenge plan.jpg|thumb|350px|Kart over Stonehenge]] Stonehenge-komplekset ble bygget ut i flere faser i en periode på tilsammen 2000 år. Det finnes også tegn på virksomhet i området både før og like etter denne perioden. Arkeologer har blant annet funnet rester av tre store [[steinalderen|mesolitiske]] groper i nærheten, under det som nå er parkeringsplass. Disse er datert til omkring 8000 f.Kr., men de har ingen kjent direkte sammenheng med det senere monumentet. En gravplass for en halshugget [[saksere|saksisk]] mann har blitt utgravd på plassen og er datert til [[600]] e.Kr. Dateringen og forståelsen av de ulike fasene ved Stonehenge er ingen enkel sak; de kompliseres av dårlig bevarte utgravningsprotokoller, dårlige bevaringsforhold og få moderne forskningsdata. === Fase 1: «Aubrey-hullene» og «Hælsteinen» (ca. 3100–3000 f.Kr.) === Det første monumentet besto av en sirkulær [[voll]] og et [[dike]] (7 og 8). Dette måler omkring 115 meter i diameter, med en stor åpning i nordøst og en mindre i sør (14). Byggerne plasserte bein av [[rådyr]] og [[tamfe|okse]] i bunnen av diket. De var betydelig eldre enn hornhakkene som ble benyttet for å grave diket og hadde blitt tatt vel hånd om i en lang periode før de ble begravet. Den første fasen er datert til omkring 3100 f.Kr. Innenfor den ytre kanten av den lukkede området ble det gravd en sirkel med 56 hull (13), kjent som ''Aubrey-hullene'' etter [[John Aubrey]], en 1600-talls antikvar som var den som først skal ha oppdaget dem. Det kan ha vært trepåler i hullene, men det finnes ikke noen faste bevis for dette. En mindre ytre voll bak diket kan også dateres til denne perioden (9). === Fase 2: «Den doble blåsteinssirkelen» (ca. 3000–2800 f.Kr.) === Bevisene for den andre fasen er ikke lenger synlige. De dukker opp som spor av et antall [[stolpehull]] som er datert til en periode da en viss type av trestrukturer ble bygd, omkring år 3000 f.Kr. Videre fantes det stolper plassert ved åpningen i nordøst og langs en linje fra den søndre åpningen og inn mot midten. Vollen ble redusert med hensikt i høyde og diket ble fylt igjen. Minst 25 av ''Aubrey-hullene'' inneholdt branngraver. Disse ble lagt ned to hundreår etter at monumentet ble oppført. Hva enn hullene har vært brukt til opprinnelig, har de i fase 2 altså blitt benyttet til begravelser. Ytterligere 30 branngraver var plassert i diket og på andre steder innenfor monumentet, de fleste i den østre halvdelen. Stonehenge er dermed den første gravplassen av denne typen på De britiske øyer. Fragmenter av ubrent menneskelig bein har også blitt funnet i dikets fyllmasse. === Fase 3: «Sarsen»-sirkelen (ca. 2600–1600 f.Kr.) === '''Delfase I (ca. 2600 f.Kr.)''' Arkeologiske utgravninger indikerer at det omkring 2600 f. Kr. ble gravd to [[konsentrisk]]e halvmåneformede grupper av hull (hull Q og R) i midten. Igjen finnes det lite men temmelig sikre dateringsbevis fra denne fasen. Hullene inneholdt 80 stående blåstener (de blå på plankartet) hentet fra Preseli Hills, 250 km unna i dagens [[Pembrokeshire]] i [[Wales]]. Stenene, som veide omkring fire tonn hver, besto i hovedsak av flekkete [[doleritt]], men inneholdt også noe [[ryolitt]] samt vulkansk og kalkaktig aske. Steinen som er kjent som '''altersteinen''' (1), en seks tonn tung gigant av grønn glimmerholdig sandstein som er dobbelt så høy som blåsteinene, er også fra Wales og kan ha stått der som en ensom kjempemonolitt. Den nordøstre åpningen ble utvidet med resultatet at den stemte nøyaktig overens med datidens retning av midtsommersolens oppgang og midtvinterens solnedgang. Denne fasen i monumentets historie er imidlertid ufullstendig. Blåsteinene ble flyttet, og Q og R-hullene ble fylt igjen. Allikevel overgår monumentet det i [[Avebury]] mot slutten av denne fasen. [[Amesbury Archer]], som ble funnet i 2002, fem km sør for Stonehenge, kan også ha sett monumentet i denne tilstanden. Hælsteinen (''The Heelstone'') (5) kan også ha blitt flyttet til utsiden av den nordøstre inngangen i denne perioden. Det kan imidlertid ikke fastslås med sikkerhet når dette skjedde og det kan ha hendt når som helst i fase 3. Opprinnelig hang en annen stein sammen med hælsteinen. To eller tre store portalsteiner ble reist rett innenfor åpningen i nordøst. Av disse gjenstår kun den nesten fem meter høye slaktersteinen (''Slaughter Stone'') (4). Andre kjennetegn som er løst datert til fase 3, inkluderer de fire stasjonssteinene (6), hvorav to stod på toppen av hver sin jordhaug. Haugene er tolket som gravhauger til tross for at de ikke har inneholdt menneskerester (2 og 3). Avenyen (''The Avenue'') (10), et parallelt par av diker og voller som leder mot elven [[Avon]] tre km unna ble også anlagt. Dikene ble senere gravd rundt stasjonssteinene og hælsteinen, noe som reduserte denne til en stor ensom monolitt. '''Delfase II (ca. 2440-2100 f. Kr.)''' Neste store fase av aktiviteter skjedde ved slutten av det tredje årtusen f.Kr. Hele 74 gigantiske Sarsen-steiner (grå på kartet) ble hentet fra et steinbrudd omkring 30 km nord for stedet, ved [[Marlborough Downs]]. 30 steiner med 29 overliggere dannet en sirkel som var 30 meter i diameter. Hver og en veier omkring 25 tonn og er tydelig bearbeidet for effektens skyld. De stående steinblokkene er noe videre mot toppen slik at perspektivet nedenifra gjør at de ser rette ut når de reiser seg opp fra grunnen. Overliggerne er lett bøyde for å oppnå det sirkulære utseendet. Innenfor sirkelen stod fem store trilitter av sandstein (kalt Sarsen). Disse var arrangert i form av en hestesko. Disse store steinene, ti stående og fem overliggere, veide opp mot 50 tonn hver. Bilder av en dolk og 14 økseskaft er blitt ristet inn på en av Sarsen-steinene (stein 53). Flere øksekaftristninger er blitt observert på den ytre delen av steinene (steiner 3, 4 og 5). De er vanskelige å datere, men formen indikerer at de ligner sene bronsealdervåpen. '''Delfase III (ca. 2280-1930 f.Kr.)''' Senere i [[bronsealderen]] synes ''blåsteinene'' å ha blitt gjenreist for første gang, selv om de nøyaktige detaljene fra denne perioden er uklare. '''Delfase IV (ca. 2280-1930 f.Kr.)''' Denne delfasen innebar større omarrangeringer av ''blåsteinene'' som var plassert i sirkel mellom de to settingene av sarsensteiner og i en oval i midten. En del arkeologer anser at noen av blåsteinene i denne perioden var deler av en annen gruppe hentet fra [[Wales]]. ''Altersteinen'' kan ha blitt flyttet inn i ovalen. Selv om dette virker som den mest imponerende fasen, var dette dårligere gjennomført sammenlignet med de tidligere. Den nylig gjenreiste blåsteinen var ikke godt nok forankret og begynte å falle overende. '''Delfase V (ca. 2270-1930 f.Kr.)''' I denne fasen ble deler av den nordre seksjonen av blåsteinene flyttet, og man laget en hesteskoformet setting som kalles «Blåsteins-hesteskoen» (''Bluestone Horseshoe''). Denne gjenspeilet formen av de allerede oppstilte sentrale sarsentrilittene. Denne delen av fasen er samtidig med det berømte [[Seahenge]] i Norfolk. '''Delfase VI (fram til ca. 1600 f.Kr.)''' Ytterligere to ringer av hull ble gravd rett utenfor stensirkelen. Disse kalles Y og Z (11 og 12). Hver og en av disse ringene besto av 30 hull. De ble aldri fylt med stein, og siltet igjen i løpet av de påfølgende århundrene. I jordmassen i hullene ble det gjort funn fra [[jernalderen]] og [[Romersk Britannia|romertiden]]. De monumentale byggene ved Stonehenge mistet sannsynligvis sin betydning omkring [[1600 f.Kr.]] [[Fil:Summer Solstice Sunrise over Stonehenge 2005.jpg|thumb|right|200px|Soloppgang ved sommersolverv 2005]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon