Redigerer Stonehaven (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Stonehaven-Square.jpg|thumb|left|Markedsplassen i Stonehaven]]
[[Fil:General view, Stonehaven, Scotland LOC 3449502537.jpg|thumb|left|Havnen i Stonehaven, ca. 1900]]
Byen ligger ved den sørlige opprinnelsen til den gamle veien/stien Causey Mounth, som ble bygget på høy bakke for å gjøre denne eneste tilgjengelige [[middelalder]]ruten farbar fra kystpunkter sørover til [[Aberdeen]]. Denne eldgamle passasjen koblet spesielt broen over elven Dee (''Brig o Dee'') til [[Cowie Castle]] via [[Portlethen Moss]] og Stonehavens sentrale torg.<ref> Hogan, C. Michael (2005): ''The History of Muchalls Castle''. Lumina Technologies Press.</ref> Ruten ble tatt av [[William Keith, 7. jarl Marischal|jarlen Marischal]] og [[James Graham, 1. marki av Montrose|markien av Montrose]] da de ledet en hær av [[Covenanters|kovenanter]] på over 9000 mann i det første slaget i [[krigen i de tre kongeriker]] i 1639.<ref name="Watt"> Watt, Archibald (1976): ''Highways and Byways Round Stonehaven''. Waverley Press.</ref> På samme tid blomstret og vokste bosetningen i Stonehaven og ble kjent som ''Kilwhang''.

Kovenanterne ble fengslet i [[Dunnottar Castle]], hvor mange av dem døde. Et minnesmerke over dem kan bli funnet i Dunnottar kirke, som ligger rett ved. Andre festninger i nærheten er [[Fetteresso Castle]] og [[Muchalls Castle]], som begge er blitt omgjort til slott og er i privat eie og ikke er åpne for publikum. Stonehaven Tolbooth på nordsiden av havnen er den eldste bevarte strukturen i Stonehaven og er fra slutten av 1500-tallet. Den ble tidligere brukt som et fengsel, men er nå et museum.<ref>[https://www.bbc.co.uk/scotland/whereilive/coast/stages.shtml?walk=northeast&stage=5 «Stonehaven Tolbooth»], ''BBC Scotland''</ref>

[[Dunnottar Castle]], som ligger på toppen av et steinete utspring, var hjemmet til Keith-familien (og jarlen Marischal), og under de skotske uavhengighetskrigene ble de skotske kronjuvelene gjemt der. I 1296 tok kong [[Edvard I av England]] festningen, men [[William Wallace]] erobret den i 1297, og brente ned kirken i den samme prosessen med hele den engelske garnisonen fortsatt i den. I 1650 plyndret [[Oliver Cromwell]] festningen for å finne de skotske kronjuvelene etter en åtte måneder lang beleiring (etter tidligere å ha smeltet ned de engelske kronjuvelene).<ref>Keay, Anna; Murphy, Claire (2002): [https://archive.org/details/crownjewels00herm ''The Crown Jewels: Official Guidebook'']. Historic Royal Palaces. ISBN 978-1-873-99320-0, s. 43.</ref> Like før festningen falt, ble kronjuvelene imidlertid smuglet ut av noen kvinner som tok dem med båt til en liten kirke rett nede ved kysten i landsbyen [[Kinneff]], hvor de forble uoppdaget i elleve år.<ref>[https://www.scotsman.com/whats-on/arts-and-entertainment/women-who-smuggled-crown-jewels-dunnottar-castle-855361 «The women who smuggled Crown Jewels from Dunnottar Castle»], '' The Scotsman'' 25. mai 2017</ref>

[[Fil:Ury House Aberdeenshire.jpg|right|thumb|Fasaden av dagens Ury House.]]
Stonehaven var en jakobittisk by under jakobittopprøret i 1715, og det var en trygg base for den tilbaketrukne jakobittiske hæren å overnatte natten mellom 5. og 6. februar 1716. Under det tilsvarende opprøret i 1745 var Stonehaven, som en del av det episkopale nord-øst, en «pålitelig jakobittisk by» og det var en av de nordøstlige havnene hvor forsterkninger, pluss penger og utstyr med jevne mellomrom ble landsatt fra [[Frankrike]].<ref> Duffy, Christopher (2003): ''The '45: Bonnie Prince Charlie and the untold story of the Jacobite Rising'', Cassell, s. 352.</ref> Etter 1709, da Dunnottars sognekirke ble overtatt av [[Den skotske kirke]], episkopale tjenester holdt i Stonehaven Tolbooth inntil et møtehus ble bygget i High Street i 1738. Som følge av opprøret i ’45, beordret [[William, hertug av Cumberland|hertugen av Cumberland]] at bygningen skulle rives. Gudstjenester ble deretter holdt i et hus på High Street.<ref>[https://web.archive.org/web/20220720095600/https://archives.dundee.ac.uk «BrMS 9 Records of St James' Church, Stonehaven»], Archive Services Online Catalogue. University of Dundee. Arkivert fra [http://arccat.dundee.ac.uk/dserve.exe?dsqIni=Dserve.ini&dsqApp=Archive&dsqCmd=Show.tcl&dsqDb=Catalog&dsqPos=8&dsqSearch=%28Level%3D%27Fonds%27%29 originalen] den 20. juli 2022</ref> Stonehaven rådhus, som er et møtested arrangementer i byen, sto ferdig i 1878.<ref>[https://web.archive.org/web/20220720095600/https://archives.dundee.ac.uk ''The British Architect and Northern Engineer'']. Vol. 9. J.F. Wells for the Proprietors, The British Architect Company. 10. mai 1878. s. 224. Arkivert fra [https://www.google.com/books/edition/British_Architect/6-A-AQAAMAAJ?hl=en&gbpv=1&dq=&pg=PA224&printsec=frontcover originalen] den 20. juli 2022.</ref>

I nærheten av broen Cowie Bridge, nord for Stonehaven, lå en fiskerlandsby kjent som Cowie, som nå har blitt lagt inn i og en del Stonehaven. Noe lenger nord ligger ruinene av Cowie Castle. Omtrent omtrent 1,6 km nordvest for Stonehaven ligger det ødelagte Ury House. Det storstilte slottet ble bygget i elisabethansk stil i 1885 av Alexander Baird, 1. baronet (1849–1920). Det ligger på nordøstkysten omtrent 1,6 km nord for Stonehaven. I dag er bygningsstrukturen forlatt og i denne tilstanden er det ikke tilrådelige for besøkende.<ref>[https://www.scottishcastlesassociation.com/news/news/ury-house.htm «Ury House undergoing restoration as part of a £80million development»], ''Scottish Castles Association''</ref><ref>[https://canmore.org.uk/site/36912/ury-house «Ury House»], ''Canmore''</ref>