Redigerer Stockholms blodbad (avsnitt)

== Hendelsesforløp ==
[[File:18036593 Blodbadstavlan Blodbadsplanschen Stockholms blodbad 1520 Johan Litheim Teckning ca 1691 kopia av kopia av ett träsnitt beställt av Gustav Vasa 1524 Kungliga biblioteket Sweden.jpg|thumb|Kopi av Blodbladsplansjen, laget av Johan Litheim i 1690, tegneserieformat.]]
[[Allehelgensdag]] ble den svenske adelen og representanter for alle byer i Sverige samlet til riksmøte og hyllet Christian i hans befestede leir ved Stockholm. Den etterfølgende søndagen, 4. november, ble Christian kronet (av Gustav Trolle) i [[Storkyrkan]].<ref name="Benedictow">{{ Kilde bok | forfatter = Benedictow, Ole Jørgen | utgivelsesår = 1987 | tittel = Fra rike til provins, 1448-1536 | isbn = 8257405019 | isbn = 8257404381 | utgivelsessted = | forlag = Bokklubben nye bøker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080601111 | side = }}</ref><ref name="nordens" /> Alle svenske adelsfamilier, deriblant [[Gustav Vasa]]s foreldre ble kalt til Stockholm for å delta i kroningsfesten for Christian II.<ref name="Benedictow" />

Etter tre dager med fest lot kong Christian II den 7. november 1520 alle portene til byen bli stengt og utlyste utgangsforbud. Det ble gjennomført en omfattende ransaking<ref name="nordens" /> og Trolle anklaget en rekk personer for kjetteri (dette er kjent særlig fra Trolles anklageskrift som er bevart). Trolle anklaget Sten Sture, 15 andre personer og Stockholms borgerskap for overgrep mot Troll selv, mot Uppsala domkirke og andre geistelig personer og institusjoner.<ref name="Benedictow" /> Blant andre ble biskop Matthias fra Strängnäs og biskop Vincentius fra Skara arrestert samt mange fremstående borgere. En geistelig domstol ble opprettet 8. november og domstolen skulle avgjøre om de anklagede hadde forbrutt seg mot kirkens lov.<ref name="nordens" /> Kjetterdommen er bevart og kjent som ''sententian''. Tidligere amnesti gjaldt ikke fordi man etter kirkeretten ikke var bundet av avtaler inngått med kjettere.<ref name="Benedictow" /> 

Kort etter dommen ble de anklagede ført til [[Stortorget (Stockholm)|Stortorget]]. Biskop Jens Beldenak forsøkte å protestere og ble da stanset av [[Didrik Slagheck]]. Henrettelsene begynte straks og først med biskopene Matthias og Vincentius som ble halshugget. Fjorten adelsmenn, tre borgermestre, fjorten rådmenn og flere vanlige borgere ble deretter halshugget. Olaus Magnus skrev at 94 personer ble henrettet første dagen. Henrettelsene fortsatte de følgende dagene og blant annet ble en del vanlige folk hengt. Likene ble liggende i tre dager før de ble kjørt til Åsön og brent som kjettere. Samtidig ble [[Sten Sture den yngre|Sten Stures]] lik og liket av en prest gravd opp brent som kjettere. Det ble gjennomført en konsekvent prosess mot kjettere i henhold til kirkens dom. [[Kristina Nilsdotter Gyllenstierna|Christina Gyllenstierna]] unngikk henrettelse, ble fengslet og ført til Danmark sammen med Gustav Vasas mor og søster. I Finland ble [[Hemming Gad|Hemming Gadh]] henrettet. Abbeden og noen munker i Nydala kloster ble druknet av ukjent grunn. I Jönköping ble adelsmannen Lindorm Ribbing og to barn henrettet.<ref name="nordens" />

Christian II konfererte med sine kapteiner i en privat konferanse i palasset. Kongen spurte erkebiskop Gustav Trolle om han kunne gå med på en minnelig ordning, men erkebiskopen ville ikke. I skumringen brøt danske soldater med lanterner og fakler inn den store hallen og fraktet vekk mange av gjestene. Klokken ti om kvelden ble de øvrige gjestene arrestert.

Gjestene ble forhørt hele natten og om morgenen startet rettssaken. En klageskrift fra Gustav Trolle ble lest opp. Gustav Trolle trådte så selv fram til kongen og krevde at de som tidligere hadde avsatt ham og ødelagt hans slott skulle straffes som kjettere.

Den svenske historikeren [[Olaus Petri]], som i henhold til hans egne opplysninger var nærværende under blodbadet, forteller at «deretter lot kongen blåse med trompeter og utrope at ingen skulle gå ut av sine hus, men at alle skulle bli der inne hvor de var.»

Olaus Petri ble så opprørt av henrettelsene at han skrek ut om det og holdt på å bli halshugget selv, men en tysker som hadde sett ham i [[Wittenberg]] berget livet hans ved å erklære ham som tysk.

De dømte ble halshugget på [[Stortorget (Stockholm)|Stortorget]] i [[Gamla stan]] i løpet av de påfølgende tre dagene. Adel og riddere ble henrettet med [[sverd]], borgere med [[øks]], og vanlige folk og fattige ved [[henging]]. At det nettopp var så mange adelige som ble henrettet, har stilt andre massakrer, som for eksempel det senere [[Blodbadet i Rønneby]], hvor det stort sett var vanlige folk som ble henrettet, litt i skyggen av hendelsene i Stockholm. Massakrer var ikke ukjente virkemidler for de stridende partene.

Riksrådmenn, rådsherrer, biskoper, adelige, frie bønder og borgere, alle som kunne tenkes å true den danske kongen, ble drept. Blodet rant ned i rennesteinen og likhaugene lå igjen i to dager til de ble brent. Man gravde til og med opp Sten Sture den yngres grav og brente liket. Liket av hans lille sønn ble også slengt på flammene. Ansvarlig bøddel var offiseren [[Jörgen Holmuth]] fra [[Tyskland]]. Sten Stures enke, [[Kristina Nilsdotter Gyllenstierna]], sammen med en rekke andre kvinner fra adelen, ble fraktet som fanger til Danmark.